Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Sterk som døden

Av Eva Lis Evertsen, 10.06.2010

Du sier at det finnes ikke noe som er mer vondt enn å elske et menneske og aldri kunne være nær det, lengte seg syk og aldri kunne nå den du elsker, da avstand og livets tilskikkelser gjør samvær umulig, år etter år?

Ja, dèt er vondt!

Men mon det finnes større lidelse enn ikke èn time kunne være nær det mennesket du en gan har gitt ditt hjerte til, uten å såres, pines, hånes, slites i stykker, bli mindre og mindre – og likevel ikke la være å elske – som et såret dyr som gang etter gang tilbake til åtselet, selv om fellen ligger like ved og venter?

Å, mitt stakkars hjerte som er blitt såret, men som likevel ikke kan opphøre å elske!

Er det da noe botemiddel?

Det måtte være enda en gang å glemme sine egne sår og se den annens storhet, la det pinte ligge og finne det gode i den annen. Legge vekk sine egne "høye" tanker og meninger og konsentrere seg dypt om de ærlige ord den andre innimellom våger for sin egen skyld å si til deg ...

For kjærligheten overvinner alt.

–––

Han kalte meg for "Gullet" da jeg ringte fra mitt tilfluktssted og bad om unnskyldning for hva jeg hadde tatt fram som diskusjonsemne – og samtidig takket for brødskiven jeg hadde fått ved kjøkkenbenken – den gode hjemlige skiven.

For hvor kan man ellers gå inn, sånn uten videre, og smøre seg en brødskive med makrell i tomat, gå inn i stua og bli tatt i mot med et stort smil og et: "Nå tenkte jeg akkurat på deg!"?

Neste

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost