Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Tilhørighet og livskraft

Av Eva Lis Evertsen, 02.03.2010

Hva er det jeg søker? Tilhørighet!

Jeg søker den over alt, i alle, på alle steder. Finner jeg et snev av den, frykter jeg den samtidig nok til temmelig raskt å trekke meg unna.

Hvorfor? Fordi den tilhørigheten jeg søker, forbinder jeg ubevisst med å bindes, i ufrihet, til et liv i plikt, uten glede, bare med et uoverkommelig, stigende ansvar!

Der tenker jeg at jeg har svaret på mitt livs dilemma. Jeg søker det alle mennesker trenger, og frykter det mer enn mitt eget liv. Og uten å finne denne tilhørighet er det fare for ens liv.

Jeg slår gressplenene mens det tordner og lyner kraftig rett over og rundt meg, og bryr meg ikke! Bremsene på bilen virket plutselig ikke i dag. Og jeg er ikke bekymret en gang. Ønsker jeg rett og slett døden? Uten tilhørighet i livet tror jeg at jeg kommer til å dø ganske tidlig, før jeg er seksti år. Med tilhørighet i livet kan jeg leve til jeg er over åtti år.

Barnløs. Uten mann. Uten jobb Uten foreningstilhørighet. På en fremmed plass. Det er mer farlig enn jeg har ville innse.

For jeg vil tenke på Guds trofasthet, at Han har et liv, en mening, en tjeneste for meg. Derfor tvinger jeg meg til å leve, ikke gi opp. Relativt ofte gir jeg likevel opp, stundevis, i perioder på to – tre dager. Dager da jeg bare flyter med, lever uten å tenke aktivt, handle aktivt, bruke viljen. Etter slike dager aner jeg nesten ikke hva jeg har gjort, annet enn å være inne, hjemme, alene.

Underlige, klare erkjennelser og refleksjoner i denne natt.

Dette er svaret mitt: Intet menneske kan i lengden leve uten tilhørighet. Vil jeg finne den, før det er for sent? Og tør jeg i så fall ta imot den?

Neste

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost