Ufornuftig kjærlighet
Av Eva Lis Evertsen, 07.02.2010
En kvinnes hjerte kan
ufornuftig
fortsette
å
elske.
Dette er det jeg kom fram til i dag, mens jeg slo plener/enger i nærmere fire timer, etter to ukers fravær på ferie ... Eller kanskje en heller må si at der kjærlighet er, opphører den ikke, enten det er fornuftig eller ufornuftig ...
Å elske er noe annet enn beregning! Å elske er ikke å forvente å få det samme tilbake – dèt er jo en egoistisk forretningsinnstilling. Eller skal vi si en byttehandel?
Så elsker jeg dog fremdeles – ikke på tross av – men nettopp som den andre er.
Dette er et lite, svakt bilde av Guds evige kjærlighet. Kjærligheten kan ikke slutte å elske.
Det er dèt som er kjærlighet! Ikke å forvente. Ikke å kreve.
Gjerne ønske annerledes (det gjør også Gud, i Bibelen) – men elske ubetinget likevel.
Kun en slik kjærlighet er i stand til å forandre et menneske.
Kjærligheten er så overveldende i sin grenseløse, grensesprengende kraft at den nettopp kan forandre når en ikke stiller krav om forandring! Det er den sterkeste, mektigste kraft i hele universet.
"Hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud, for Gud er kjærlighet" (1.Johs.brev).
Jeg kjenner til noe av dette. Jeg elsker – for jeg kan ikke annet.