Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Vente på forlaget

Av Gro Jeanette Nilsen, 04.10.2011

Det er lenge siden fredag. Veldig lenge. Alt for lenge. Det var da jeg leverte bokmanuskriptet mitt hos forlaget. I mange år har det manuset herjet i hodet mitt, gitt søvnløse netter, tvunget meg til å stå opp midt på natten for å skrive ned et avsnitt som var så bra at det ikke måtte glemmes i løpet av natten. Og de gangene jeg ikke hadde noe fornuftig å tilføye, leste jeg igjennom manuskriptet for hvilken N’te gang. Rettet på formuleringer som kunne vært bedre, eller dumme skrivefeil som hadde kommet i løpet av skriveiverens glemsel. Kjørte stavekontroll, eller gjorde andre tiltak for å forbedre verket mitt.

Men nå er det altså levert. Jeg tok turen selv, syntes det var greit å slippe porto og ekstra ventetid med posten. Dessuten er det noe ekstra ved å besøke et forlag bærende på eget manus. Jeg leverte det i resepsjonen og forklarte hvilken kategori det tilhørte, slik at hun i skranken skulle vite hvor hun skulle levere det. Jeg hadde forresten skrevet nøyaktig avdeling utenpå også. Det skulle ikke være tvil.

Jeg får det sikkert igjen med takk for lånet, etter noen uker. Eller enda verre; kun et brev med at det ikke er godt nok, men ikke hvorfor. Uten at manus er sendt med. Det er helt sikkert ubrukelig. Men jeg kan vel tillate meg å håpe, leve i troen litt til? Ingenting er jo avslått før jeg får beskjed. Ikke mye å gråte for ennå. Derimot har det dukket opp tanker, dumme tanker om konkrete detaljer jeg kanskje kunne gjort bedre eller tydeligere, hvis jeg gjorde sånn eller slik. Jeg får notere det ned og komme tilbake til det hvis manus kommer i retur, og likevel må redigeres og endres ennå en gang.

Det er lenge siden fredag, det er bare tirsdagen etter. Jeg må nok vente tre til seks uker sammenlagt. Står det på forlagets nettsider. Men... Hjelp... Kanskje noen leser bokmanuskriptet mitt akkurat nå? Det er skummelt, det. Hva tenker de mens de leser? Hva synes de? Har de lyst til å lese videre, eller leser de bare fordi det er jobben deres? Hva synes de om tittelen, er den for vag, eller kanskje for dristig? Passer den til innholdet? Jeg synes den gjør det, men synes de som skal vurdere det også? Dette er sterke saker. Vil boken min på over 200 sider overleve redaktørens blikk? Vil jeg som forfatter holde ut ventetiden?

Hva skal jeg gjøre for å få tiden til å gå? Vanne potteplantene enda en gang? Surfe på sosiale medier en stund? Se et TV-program? Ingen TV eller utrolige venneoppdateringer på Facebook kommer opp mot spenningen rundt manuset. Antatt, eller refusert? Lest, eller så vidt kikket på og skrinlagt? Spørsmålene hagler.

Svaret uteblir nok en stund til. Jeg vet hvor hardt jeg har jobbet. Nettopp derfor er det vel fint med litt fri akkurat nå? Men nei. Tålmodigheten er ikke på min side når det gjelder dette.

Jeg blar febrilsk i manuskopien jeg har printet ut til meg selv. Jeg bør la den ligge. For å gi meg selv fred. Finn fem feil... Litt sent det nå. Men uansett; Det manuskriptet bare ut i bokform, jeg bare vet det! Inspirert? Ja, hele tiden.

Jeg venter på beskjed om mitt eget manus. Om jeg er god nok. Det er jo det det hele handler om. God nok for forlaget, som forfatter. Jeg venter.

Neste

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost