Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Bønn

Av Gunnar Celius, 25.05.2011

Herre, her er jeg igjen. Som den natten da jeg ba for mine to venner med samme uhelbredelige sykdom. Jeg la frem Bibelen og tente et lys. Via en tekstmelding ba jeg en av dem om å tenne tre lys, et for hver av dem og ett for deg.

Jeg ville be for at du måtte helbrede dem og at du måtte frelse meg. Som svar på min bønn, ville jeg at du skulle slukke ett av lysene hos min venn.

Under bønnen følte jeg at du rørte ved meg Herre. Det var en vidunderlig opplevelse som jeg aldri hadde følt tidligere. Den natten åpnet jeg mitt hjerte og slapp deg inn!

Dagen etter, da jeg var på vei inn til byen, fikk jeg en tekstmelding fra min venn...:

"...Det skjedde noe rart i går, da du sa at jeg skulle tenne tre lys. Det ene lyset slukket etter kort tid..."

Du hadde hørt min bønn og hadde gitt ditt svar.

Noen uker senere ble jeg døpt i ånden. All frykt og redsel i min sjel var borte. Du hadde tatt del i meg og renset mitt indre. Livet var vidunderlig!

Etter noen måneder tar du likevel Angel unådig fra oss. Hun dør etter en stunds sykeleie, riktignok ikke på grunn av sin uhelbredelige sykdom, men av en annen, på grunn sin dårlige motstandskraft som følge av den.

Jeg ble dypt skuffet og sint. Hva med løftet du ga oss Herre? Hvorfor gjorde du dette? Du hadde jo gitt meg et svar. Hva svarte du egentlig på?

Nå brenner det et nytt lys i mitt liv. Det er et livets lys. Hun er min eneste elskede. Hun ble hundset og innpisket i den katolske lære av sin mor i hele sin oppvekst. Med tvang og ondsinn ble hun oppdratt. Hennes far forlot dem begge uten et ord da hun bare var tre. De ble overlatt til seg selv under fattige kår. Da hun ble voksen, reiste hun til et annet land hvor hun traff sitt livs store kjærlighet. Du viste henne den største nåde og ga henne alt det beste i livet av rikdom og kjærlighet. De fikk to barn sammen, men kun etter 11 år river du ham bort fra henne, døende i voldsomme smerter, etter lang tids sykeleie. Under sorgen tilgir hun sin far og de gjenforenes lykkelig. Men lykken ble kort. Han måtte bøte med livet av sine to stesønners vrede og sjalusi på grunn av gjenforeningen med sin eneste datter. Etter dette, kommer det de to sønner meget ille hen. Det er som om Du tar grep og dømmer dem Herre, for med ett var de forduftet som dugg for solen, og bare Du vet, den dag i dag, hvor de to ble av.

Igjen brenner det et lys for meg Herre. Men lyset i mitt liv blafrer nå svakt i vind. Denne gang ber jeg deg om å la lyset brenne. Kjære Gud, LA DET BRENNE! For du vet at jeg bare er et menneske. I dine hender har jeg lagt min sjel. For jeg tror ikke jeg klarer enda en gang, å famle meg gjennom livet, alene og forlatt i blinde, i mørket, etter nok et slukket lys...

Amen

Neste

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost