Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Lovene og menneskene

Av Harald Fleischer, 07.08.2010

En gang profeten Muhammed satt og underviste noen av sine følgesvenner, ble han oppsøkt av en mann som skulle ut på en lang reise gjennom ørkenen. Mannen lurte på hva han skulle gjøre om vannet han brakte med seg på sin reise skulle være i ferd med å ta slutt, der ute i ørkenen. Skulle han da bruke det vannet han hadde igjen til den rituelle håndvasken før bønnen, eller skulle han drikke det og berge livet? Muhammed tok litt sand og lot det renne over hendene sine og beveget dem som om han vasket dem. "Gjør bare slik, det er godt nok," sa han.

En tid senere kom en annen mann til profetens følgesvenner for å få råd. Også han skulle på en lang reise gjennom ørkenen. Også han var redd for at vannet ikke skulle rekke til både håndvask før bønnen og til drikke. Muhammeds følgesvenner forklarte ham hva profeten hadde sagt. Da viste mannen dem hendene sine. De var fulle av sår. Han var redd sanden ville skitne til sårene slik at det ville gå betennelse i dem. En betennelse han var redd kunne ta livet av ham. Muhammeds følgesvenner ga ham streng beskjed om å gjøre slik profeten hadde forklart. Stolte gikk de til Muhammed og fortalte ham hvordan de hadde bragt hans anvisninger videre. Da gråt profeten. "Det hadde holdt om han hadde gjort slik," sa han og beveget hendene i luften som om han vasket dem. "I deres uforstand kan dere ha drept et menneske." Følgesvennene hadde forstått profetens ord, men ikke hans budskap.

Det var sabbat og disiplene var sultne. Da de kom forbi en kornåker, plukket de aks for å få noe å spise. Noen fariseere så det og klagde over at de brøt loven ved å arbeide på åkeren under sabbaten. Jesus lot dem fortsette å arbeide. "Sabbaten er til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten," sa han.

Eleven satt i klasserommet med lue på hodet. Han var svært trist. Kjæresten hans hadde gjort det slutt dagen før. I skolens reglement sto det at det ikke var lov å ha på seg lue i klasserommet. Læreren ba ham ikke om å ta av seg luen. Læreren visste at en lue ikke alltid bare er en lue. Noen ganger er den en kosebamse til trøst.

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost