Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Den nye jenta

Av Isabel Engan, 18.02.2005

Jenny kastet et blikk på den brune sekken som sto foran henne på bordet. Oppi sekken lå det et penal med blyant, linjal og alt som hørte med. Hun så med avsky på alt sammen. Dette var morens forsøk på å blidgjøre henne, visste Jenny. Et slags forsøk på å si:

- Det blir ikke så ille. Du får jo se pappa annenhver helg.

- Pøh, tenkte Jenny. Som om det var savnet etter faren som plaget henne.

Selvfølgelig savnet hun ham, ingen tvil om det, men det var likevel ikke det som plaget henne aller mest. Det var det at de var blitt nødt til å flytte. Hun og moren hadde flyttet til dette kjipe dritt stede bare fordi foreldrene hennes ikke lenger kunne "leve sammen." Hun var blitt tvunget til å flytte fra alle vennene sine.

Selvfølgelig hadde hun fått tilbudet om å bo hos faren, men han hadde visst funnet seg ei ny dame og de skulle ha barn sammen.

Nå skulle da Jenny begynne på en ny skole. Hun grudde seg!

- Det går så bra så, hadde moren sagt. Du får deg sikkert nye venner med en gang.

Jenny sparket til bordet. Det holdt nesten på å velte. Så sukket hun, reiste seg og gikk ut i gangen for å ta på seg yttertøyet. Klokka var allerede blitt 08:15 og hun var nødt til å gå nå dersom hun ville unngå å komme for seint allerede første dagen. Skolen begynte 08:30 så tiden var knapp. Moren hadde gått for lengst.

Jenny gikk sakte mot skolen. Hun kunne se den godt. Det var et stort murhus og så ikke det minste koselig ut, synes hun. Men likevel løp hun det siste stykket og rakk akkurat å komme inn i skolegården før klokka kimte. Det var en høy ringing. Helt grusom, tenkte Jenny bittert mens hun gikk mot inngangsdøren. Hun visste hvor klasserommet var. Hun og moren hadde vært der på besøk en gang før.

Da hun nærmet seg, ble hun møtt av en høy, tynn, smilende dame som ønsket henne velkommen. Damen fortalte videre at hun het Elin og var den nye klassestyreren hennes. Jenny hilste og fulgte etter damen inn i klasserommet.

- God dag alle sammen, sa Elin. Dette er Jenny. Den "nye" jenta. De nye klassekameratene smilte mot henne. Jenny forsøkte seg på et smil hun også, men det lignet mer på en grimase.

- Du kan sitte her ved siden av Julia, sa Elin og viste mot en pult midt på vindusrekka.

Jenny begynte å gå mot pulten. Veien kjentes forferdelig lang. Da hun omsider kom seg på plass, fikk hun et strålende smil fra jenta ved siden av. Jenny smilte ikke tilbake. Hun skulle ønske det var Stine som hadde sittet på pulten ved siden av, og ikke denne "Julia."

I det første friminuttet samlet alle de nye klassekameratene seg rundt henne. De ville ha henne til å fortelle hvor hun kom fra, årsaken til at hun hadde flyttet nettopp til dem, osv.

- Du må være hyggelig, Jenny. Du skal tross alt gå her en god stund.

Hun skjøv tankene bort og konsentrerte seg om å oppfatte det siste spørsmålet som var blitt stilt. Det var visst Joakim som hadde spurt henne om noe, men han rakk ikke å stille spørsmålet på nytt før klokka ringte.

Resten av skoledagen gikk fint. Jenny kjente til sin lettelse at det faktisk ikke var så ille å begynne på ny skole likevel.

- Blir du med på fotballbanen? Joakim står i mål.

Julias spørsmål kom overraskende på henne. Jenny kastet et fort blikk på Joakim. Han var faktisk ganske pen. Han hadde mørkt hår, brune øyne og var ca. 180 cm høy.

- Blir du med eller? Julia trakk henne i armen.

Jenny så på henne og smilte.

- Ja, sa hun fornøyd og fulgte etter Julia ut i solskinnet.

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost