Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Ungdommen nå til dags

Av Jannicke Johannessen, 29.11.2005

"I de gode gamle dager var alt så mye bedre". Dette får vi som er unge i dag stadig høre. Foreldre og besteforeldre skryter av å ha vokst opp tidligere i det 20 - århundre da de hadde mer å ta seg til, hardere kår som gjorde dem snillere, flere minner og kulturelle verdier, og slik kan de fortsette til krampa tar dem.

Hvor mange ganger har jeg ikke sittet foran tv-en og prøvd å følge med på yndlingsprogrammet mitt, for så å bli avbrutt et "Jeg husker i gamle dager ...", hvorav jeg ufrivillig må skru ned volumet og tvinge et halvt øre til å lytte. For her hjelper det ikke med noe "hold kjeft" eller "Kan du være så snill å vente til jeg er ferdig med å se på dette?" Neida, rett på sak er tingen. Prøver man seg på å utsette mimringen ved hjelp av disse enkle og høflige frasene, får man bare kjeft. Man skal nemlig ikke si "hold kjeft" og andre slike stygge ting til de som er eldre enn seg ...

Eller man blir rett og slett bare oversett fordi man er liten og ubetydelig. Og med et aldri så lite, og ekstremt diskret (som absolutt alle kan høre), "Ungdommen nå til dags ..." Sukk.

Dermed er det i gang. Skrytingen av hvor aktive de var, hvor enkelt/hardt de hadde det (de får dog aldri bestemt seg for hvilke av de to som gjaldt), hvor mye mer sosiale de var, og hvor mye mer de hjalp til. Alt sammen i forhold til "denne ungdommen nå til dags". Vi som er så late, og tilbringer dag inn og dag ut foran en eller annen skjerm, og aldri kan gjøre noe konstruktivt.

Hver gang de som vokste opp i gamle dager hører noen klage på at de ikke kommer seg noen steder, eller at det ikke er noe å finne på, så fosser ordene fra de eldre som en elv; "Man får det som man gjør det til selv." Alltid et visdomsord på lager. "Dere sku bli meir som vi va'. Ville vi finne på no', måtte vi ty t beina; enten sykle eller gå. Foreldra våre kunne ikkje stå på pine for oss t ei hver tid. D va alltid vi som måtte hjølpe de, og de trengte ikkje ein gang å be oss om d. D e no dere mangler; samarbeidsvilje. Og d va jo så klart fleire fester og alt før, for ungdommen da va ikkje så vill. Vi hadde meir kontroll. D e d som ødelegger."

ALDRI prøv å ta opp en diskusjon på dette! Det ender bare med krangel, eller husarrest, hvis du i det hele tatt overlever. En viktig lærdom - de eldre har alltid rett. (Hørte jeg noen si at det var de gale det gjaldt?)

Det finnes jo også de som husker enda lenger tilbake - til et tidligere liv. Og vi må jo bare innrømme at vi gjerne hører den samme historien en million ganger. Det finnes jo absolutt ingen sjanser for at vi husker den fra de tusen gangene vi allerede har hørt den ... Slik som min bestefar. Hans minner går tilbake til de riktig gamle dager - den gang han var en indianer. Han ble riktignok skutt av en pil, og drept, men de dagene var bare så utrolig flotte! Og folkens, han har bevis - et arr etter pila! WOW!

Moren min også liker å tenke på de gamle dager da hun druknet som ei lita jente. Hun husker stedet og huset hun bodde i, og prøver så godt hun kan å beskrive det. Slik hun husker det fra drømmene ...

Mellom mimringen og sovingen, og alle bekymringer over hvor dyrt alt er blitt og når vaskehjelpa kommer neste gang, tar de seg tid til å undre seg over oss unge. Hvordan skal vi bli?! Deres imaginære syn på oss ti år: Noen potetsekker slengende i en stol, fortsatt foran en skjerm, iført noen raggete filler, og briller med cola - bunner som dekker to firkanter av noen øyne, delt i det gylne snitt. Håret er fjasete, og som en gresstust står det til alle kanter. Hendene våre er krokete som en gammel grein etter all spillingen, eller bare som hendene til Jahn Teigen.

I disse dager er alt så farlig. Særlig internett. "Ikkje gi ut opplysninger om deg sjøl t noen du snakker m på internett, og i alle fall ikkje mobilnummeret. Hva ska du m internett og mobil i d heile tatt?" Så prøver vi så godt vi kan å forklare nytten nettet har i skolesammenheng, og at det er en "toppers" måte å holde kontakt med venner på i ferier og slikt. Det samme med mobilen. (Dog ikke det med skole.) "Sukk. (Alltid skal de understreke med å sukke.) Alt var my lettere, og mindre skummelt før", kommer det da fra oldingene. "Vi hadde ikkje no slekt som opptok tida vår. Vi hadde my meir tid t venner og familie. Og når først de materielle godene kom, så fekk vi tildelt ei bestemt tid vi kunne bruke på d. Nei, ting sku vært meir primitivt, slekk som før. Alt nå t dags e så avansert."

I de gode gamle dager var alt så mye bedre, mye mer sosialt, primitivt, sportslig og hjelpsomt. "Dissa unge nå t dags veit ikkje hva d vil si no a dissa tinga." Vi i dag tenker bare tv, spill, data, mobil, stoff, og slike usunne ting. Aldri kan vi klare å gjøre noe riktig, slik de eldre alltid gjorde. Ungdommen nå til dags ødelegger alt. For vi er de første ungdommer på jord ...?

Nei, man skulle ha levd før. Alt var så mye, mye bedre da. Gode gamle dager. "Ungdommen nå t dags ... Sukk ..."

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost