Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Da hverdagen med Nusse forandret seg

Av Marit Irene Jensen, 08.05.2006

Nusse, en liten søt gråstripet pus var min aller beste venn gjennom hele det året jeg fikk beholde den. Om sommeren lå vi i telt på en av øyene ytterst i Oslo fjorden og Nusse var alltid med. Katten var ikke så begeistret for selve båtturen ut til øya og satt gjerne på innsiden av jakken min på hele overfarten. Hele sommeren i gjennom var den med på alt jeg foretok meg.

En dag jeg var ute og badet med vennene mine satt Nusse på brygga og fulgte oss med øynene, men plutselig fikk den øye på en liten flue som var mye mer interessant å jakte på og vi lo godt av alle hopp og sprett som katten foretok seg i jakten på flua, men plutselig var det stopp på leken. Nusse hadde falt med ett plask i vannet og lå der nå og kavet vilt for å komme inn til land igjen. Jeg svømte kjapt ut mot Nusse for å hjelpe katten inn mot land, men glemte i farten at katter har skarpe klør når de blir skremt, Nusse mjauet sårt og klora seg fast der den fikk tak og sånn så jeg også ut når vi nådde strandkanten. Den dagen var det på nippet at Nusse ble omdøpt til lille Terror, jeg så nesten ut som en tiger selv og med saltvann i de ferske katte klorene kan jeg bare bekrefte at det sved godt i min solbrente hud. Men en ferie varer aldri evig, heller ikke denne sommeren og vi må pakke sammen for å vende nesa hjemover til byliv og hverdagsplikter igjen.

Familien kommer fort inn i hverdagsrytmen igjen men Nusse ser ikke ut til å takle overgangen til bylivet spesielt bra, flere kvelder på rad har katten fått noen skikkelig rapptuss anfall hvor den har tatt fart i den ene enden av rommet og nesten løpt på slette veggene rundt halve rommet før han har falt ned på gulvet klar til en ny runde langs veggene.

Familien vurderte å ta Nusse til veterinæren for en sjekk siden han hadde vært så rar etter ferien, han stoppet liksom opp og ventet på at vi skulle komme og ta han før han fortsatte sitt ville veggløp, men den kvelden gikk det ikke like bra som vanlig for Nusse, med god fart rundt veggene bar det halvveis gjennom rommet før han falt ned og traff kanten på barnerommets salongbord med ett brak, han mjauet stygt og krøp under sengen for å gjemme seg. Jeg legger meg på magen og klarer til sist å få loset han frem fra skjulestedet sitt og skjønner at han har det forferdelig vondt nå. Vi reiser til veterinæren med en gang for en sjekk og det viser seg at Nusse må avlives, han har fått indre blødninger etter fallet, og når vi spør om Nusses oppførsel de siste dagene forklarer veterinæren at det rett og slett kan ha blitt for kjedelig for katten å komme innendørs igjen etter å ha vært ute hele sommeren i tillegg til at den muligens hadde hatt noe som lignet på epilepsi anfall.

Jeg var sønderknust der jeg ruslet hjemover med broren min i kveldsmørket. Jeg var utrøstelig i dagene som fulgte og lengtet bare etter Nusse, den søte lille pusen min som alltid kom når jeg tok i kjøleskapsdøren og som satt og ventet på meg når jeg kom hjem fra skolen. Nå var det ingen der og hverdagen var blitt litt tom.

En ettermiddag jeg sitter og blar i avisen fordi jeg kjeder meg, får jeg øye på en annonse. "Eldre mann med brukket arm søker hjelp til å lufte hunden". De bodde like i nærheten av oss og jeg fikk lov av foreldrene mine til å prøve. Jeg ringte mannen og avtalte tid for å komme og hilse på hunden og kanskje ta den med på en kort lufte tur.

Full av spenning ringer jeg på dørklokka og venter, jeg hører hunden på innsiden og en hes stemme som sier "jeg kommer snart, ja, ja jeg kommer snart". Jeg har skjønt at det dreier seg om en stor hund etter lyden å dømme og håper bare at det ikke er en dobberman, så hører jeg den hese stemmen sier "et øyeblikk, jeg skal bare sette båndet på bikkja så hun ikke hopper deg over ende når jeg åpner døra". Så hører jeg nøkkelen blir vridd om på innsiden og døra åpnes, ut kommer en overivrig dobberman og renner meg i senk så jeg blir sittende på baken i trappeavsatsen lettere sjokkert. Dette var tydeligvis ikke min dag jeg prøver så godt jeg kan å beskytte meg mot den ivrige hunden, mens jeg hører den gamle mannen skjenne på hunden med sin hese stemme. Når hunden har fått hilst på nok klarer eieren å lokke henne inn igjen så vi kan få avtalt tid for lufting og lønnen jeg skulle få for jobben.

Jeg hadde ennå ikke sett ansiktet til den gamle mannen da han delvis hadde stått skjult bak den halvåpne døren og derfor fikk jeg ett nytt sjokk da han endelig kom til syne i døra. Han var helt hvit i ansiktet av pudder eller noe krem greier og minnet mye om ett spøkelse der han sto i en gammel slitt lagerfrakk.

Herregud hva var det jeg nå hadde begitt meg ut på, jeg var så vettskremt at jeg ikke torde å si nei til å lufte den store bikkja hans, tok bare lydig i mot båndet og håpet at jeg rakk og komme hjem før jeg ville svime av. Ikke nok med at både hund og eier var like avskyelige men i det vi gikk fikk jeg beskjed om å holde ekstra god avstand til utlendinger fordi hunden var opplært til å bite, jeg torde ikke gå forbi ett eneste menneske med den hunden og holdt god avstand til alt som gikk i to sko hele veien hjem.

Det ble noen tøffe uker med lufteturer i parken og i perioder kan det vel diskuteres hvem som gikk tur med hvem men nå var jobben snart slutt og jeg gledet meg til å slippe unna dette firbeinte monsteret av en hund. Men en av de siste dagene som hundepasser kommer eieren og spør meg om hunden kan få bo hos meg noen uker mot betaling fordi han skal opereres, han blir helt fortvila og jeg lover å høre om det er noen andre som kan se etter hunden for han for jeg klarer ikke å hanskes med den mer. Hunden hadde fått krave og munnkurv for at den ikke skulle klare å bite flere folk enn den allerede hadde forsøkt seg på. Min bror er kommet hjem og han har stor sans for hunden og det ender med at den blir hos oss, men nå er det min bror som har ansvaret for hunden til eieren kommer hjem fra sykehus igjen.

Jeg har alltid vært glad i dyr og ønsket meg ofte hund som liten, men etter denne hendelsen med både eier og hund har jeg totalt mistet lysten på hundehold. Denne episoden gjorde noe med meg både i forhold til synet på mennesker og dyr for det viste seg etter hvert at den gamle mannen hadde mye rart for seg men det rammet heldigvis ikke meg det han drev på med, bortsett fra sjokket jeg fikk første gang jeg så han.

Neste

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost