Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Scener fra Mitt liv

Av Per Alfred Nodil, 24.09.2003

Har du noen gang sett en film og tenkt: her burde regissøren ha gjort en annen vri? Slik føler jeg det hver dag. I filmen som kalles Mitt liv. Jeg føler meg slik Al Pacino ville ha følt seg dersom han ble tilbudt en rolle i American Pie 3. Jeg, med det ENORME potensialet, hvorfor skal jeg ta til takke med dette her? Er dere ikke klar over mine bragder i fortiden?

Jeg føler jeg står stille med beina godt plantet en halv meter under bakken. Alt rundt meg pulserer og beveger seg. Alt! Jeg, derimot, står bare i ro. Iakttar disse underlige scenene som utspiller seg rett foran øynene mine. Jeg prøver mitt ytterste for å forstå hva som skjer. Lukte, smake, føle. Men jeg er fastlåst av min egen frykt. Frykten for å mislykkes. Frykten for å finne ut at gresset hos naboen ikke er så grønt som det ser ut.

Mitt liv har ikke blitt slik jeg håpet på. Rollen som "Kvinnen i mitt liv" er ikke fylt av den som egentlig var tiltenkt den. Ikke misforstå, den nye rolleinnehaveren legger sin sjel i rollen, og er varm og ekte. Men hun vil for evig og alltid være en stedfortreder. En stand-in. Det gjør at hele stemningen har blitt annerledes enn jeg hadde tenkt. Lyset har blitt dunklere, fokuseringen har blitt mer uklar. Og ikke minst, musikken har blitt tristere. I stedet for glad popmusikk som oser av sensualitet, glede og solmodne jordbær, begraver jeg meg i bunker med musikk av det melankolske slaget. The soundtrack of my life består for øyeblikket av tåredryppende viser av alt.country artister som synger om tapt kjærlighet, whisky og øl. Og litt om cowboyer.

Jeg har bestemt meg for å ta oksen ved hornene. Jeg skal bli en bedre regissør av Mitt liv.

Det første jeg vil gjøre er å avklare situasjonen med rollebesetningen. Statistene skal komme mer i bakgrunnen, mens de som virkelig betyr noe skal fram i lyset. Det skinnende, varme, livgivende lyset. Fokuset skal ikke lenger være på mørke skyer og grå kampesteiner, men på blomster, bier og den forlokkende lukten av nyvasket hår om morgenen.

Deretter skal jeg avklare situasjonen med meg selv. Hvilke håp og forventninger kan jeg ha til Mitt liv? Jeg har innsett et vesentlig faktum. Jeg er verken Ingmar Bergman eller Martin Scorsese. Jeg vil aldri få handlingen til å utspille seg nøyaktig slik jeg vil. Mitt liv kommer aldri til å bli det storslagne eposet jeg alltid har ønsket!

Når det gjelder situasjonen med Kvinnen i mitt liv, ser jeg ikke for meg noen snarlig avklaring. Hun er unektelig en stor og viktig brikke i Mitt liv, men jeg trenger tid før jeg kan slå fast om hun er den rette i denne viktige rollen. All fornuft tilsier at hun har alt som skal til, men en stor del av hjertet mitt vil ikke gi slipp på drømmen om hun som gikk tapt. Hun som fikk meg inn i denne forsterkende spiralen av tristesse og melankoli. Hun som hele handlingen skulle bygges opp rundt.

Jeg er spent på fortsettelsen av Mitt liv.

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost