Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Fysisk funksjonshemmedes rettigheter

Av Ragnvald Sørheim, 14.03.2012

Mennesket har krav på like muligheter og rettigheter uansett hvem de er og på tvers av ulike grupperinger i samfunnet. Mennesket er fritt og har derfor frie valg og har også muligheter for personlig vekst og til å styre sitt eget liv. I dag er dette allmennkjent. Det bør i hvert fall være det.

Det er selv i dag noen grupper som faller utenfor dette systemet som blant annet fysisk funksjonshemmede. Riktignok får noen funksjonshemmede mulighet til å utfordre seg og til å delta i samfunnet på ulike aktiviteter, arrangementer osv, blant annet gjennom at de får tildelt timer med brukerstyrt personlig assistent (bpa-ordning). En bpa-ordning er en ordning hvor en person eller flere yter assistanse for den som har behov for det, så og så mange timer om dagen, alt etter hvor stort hjelpebehovet er, enten det er i hjemmet, deltagelse på kurs, seminarer, fritidsaktiviteter eller hva som helst. Dette er en glimrende ordning for de som får det innvilget.

Nå er ikke jeg noen ekspert på hva reglene for å få dette er og det blir jeg aldri klok på, men det virker som det går på hvor mye du klarer deg selv og det kan jo være veldig forskjellig også blant oss som er handikappet. Noen må ha hjelp hele døgnet, mens andre kanskje noen få timer om dagen og noen midt imellom. Her havner jeg. Jeg klarer en god del selv, men må også ha en god del hjelp. Ikke minst til å utføre ting som jeg ville ha gjort, men som jeg ikke får gjort på grunn av hjelpebehovet mitt. Det er sikkert mange i samme situasjon som meg.

Hvor handikappet må en egentlig være for å få denne ordningen? Jeg kjenner jo handikappede folk som er ganske selvhjulpne og til og med de har fått bpa. Det må jo være noe i dette systemet som jeg ikke skjønner, eller noe jeg gjør galt. Jeg har jo søkt flere ganger og fått avslag. En av grunnene til avslagene er jo begrunnelsene om at de synes at jeg får god nok hjelp fra hjemmetjenesten som kommer for å hjelpe meg når jeg skal stå opp, de er her en gang midt på ettermiddagen og på kvelden, og de gjør en god jobb og jeg er glad for at jeg i hvert fall har dem. Men de kan jo ikke være hos meg flere timer om dagen og utføre assistanse hvis jeg skal delta på aktiviteter, eller ulike arrangementer som er en rett for alle personer og jeg er jo en person med vanlige behov og rettigheter. Det er jo alle. Dessuten kan deltagelse i samfunnet bidra til personlig vekst og utvikling.

Hjemmetjenesten må jo nesten bare gjøre det de skal gjøre. Det har jeg full forståelse for. De har jo andre som venter på å få hjelp. Akkurat det har jeg ingen problemer med å forstå. Men akkurat dette med bpa-ordningen forstår jeg meg ikke på. Hvorfor får noen, mens andre ikke. Det er jo til og med i den samme kommunen. Hadde det vært to forskjellige kommuner, kunne det gått an å skjønne det, men dette er i én og samme kommune. Hvorfor er det i det hele tatt noen regler på dette, hvis det er noen? Har ikke vi også rett til å bestemme over egne liv? Jeg blir så frustrert over dette. Jeg vet ikke om jeg gidder å søke flere ganger, for jeg vet at jeg bare får avslag. Får bare gjøre det beste ut av det. Støttekontakt-ordningen blir jo heller ikke nok hvis man ønsker en full deltagelse i samfunnet, fordi denne ordningen gjelder bare noen timer i uka. Men når alt kommer til alt er jeg glad for det jeg får og jeg mener ikke å klage. Jeg bare stiller spørsmål. Det må det være lov til. Dette er jo såvidt jeg vet et land med ytringsfrihet og demokrati (det skulle i hvert fall vært det) og det vil i hvert fall jeg benytte meg av.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på noen eller "ta" noen eller for å få sympati, jeg skriver dette for ganske enkelt å få fokus på hvor vanskelig og innviklet det kan være å få gjennomslag for ting for enkelte grupper i samfunnet i Norge.

Dessuten har Norge oljepenger som burde vært fordelt litt mer fornuftig og rettferdig og for eksempel istedenfor å selge våpen til krigsherjede land, kunne nettopp de pengene blitt brukt på slike ting som bpa-ordningen for funksjonshemmede og legge forholdene i samfunnet mer til rette for funksjonshemmede. Er dere ikke enige, da? Norge som skryter så fælt om likeverdighet og rettferdighet. Det er jo gjort store fremskritt, men det er fortsatt en lang vei igjen før vi som er funksjonshemmede er likestilt med resten og har samme rettigheter. Jeg synes at alle funksjonshemmede, uansett hvor stort hjelpebehovet er, burde få bpa-ordning, koste hva det koste vil. Dette skulle vært en lovfestet rett. For med denne ordningen vil man få mulighet til full samfunnsdeltagelse.

Det er også opp til samfunnet ellers eller kommuner å gjøre ting tilgjengelig og ofte er det ikke vanskeligere enn å montere en heis, hvis bygningen er på to etasjer eller flere. Dette gjelder også for verneverdige bygg. Det er fullt mulig å holde den opprinnelige stilen ved like, samtidig som det også er adkomstmuligheter for funksjonshemmede. To ting i hodet er nemlig ikke så vanskelig.

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost