Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Andrikken, uskadd men varig skadet

Av Tor M. Solvang, 08.05.2008

Alene satt han på sin vante grå stein i strandkanten og utbasunerte tankefullt sine såre klagerop for omverdenen.

Helt siden hans andre sommer hadde han levd og regjert sammen med sin utvalgte og vendt tilbake til det samme hekkestedet hver eneste vår. Der hadde de sammen etablert sitt eget rike gjennom en årrekke og kjente hver eneste tue i mils omkrets. Nå var redet overtatt av andre, og heller ikke denne våren fant han henne igjen.

Hun forlot ham freidig i utkanten av reviret et par somre tidligere, der han alltid hadde ventet for å forberede den nye sesongen sammen med henne, og flakset høyt over ham i en flokk som ikke var hans. Dette var tredje våren han satt der og ventet og han konstaterte at han savnet henne like sårt.

Kanskje hadde det likevel vært en bedre løsning å fly sammen med en del av venneflokken i høst, de som fløy inn mot vannet i skogen der det smalt som et bakkenært tordenvær og der nesten ingen kom tilbake fra, uskadd eller i live ...

Neste

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost