Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Mikæ

Av Tor M. Solvang, 28.11.2007

En liten historie til mitt eldste barnebarn til minne om hans første år.

Tittelen kan for uinnvidde lyde finsk eller fra et annet eksotisk land, men det var det du kalte deg selv de første årene i ditt liv. Kanskje fordi du syntes ditt egentlige navn var litt vanskelig å uttale? Lady, hunden vår kalte du "Dille" og far var "Faræ".

Du var mitt første barnebarn og langt på vei min øyesten i alle sammenhenger, og hadde selvfølgelig derfor veldig sterke bånd til meg helt til dere flyttet da du var 6 år, og noen år til..

En morgen etter at Faræ hadde dratt på jobb fikk du for deg at du måtte treffe meg. Ingen visste selvfølgelig om dine planer eller la merke til at du trasket ned mot riksveien som var forbudt område for deg.

Det var sommer, sola skinte, været var nydelig og du var 3 år ...

Du lastet koseputa di i din vesle trillebår og labbet i vei langs riksveien på tur til Faræ som var på arbeid 10 kilometer unna heimen.

En nabo 200 meter unna fikk øye på deg med trillebår og narresmokk på veien og fikk stoppet deg og fulgt deg heim igjen, heldigvis. Du var selvfølgelig ikke særlig villig til å snu for du hadde bestemt hva du ville gjøre denne vakre sommerdagen! Men, hjem bar det og dermed ble det ingen "bytur" på Mikæ alene.

En kald vinterdag i 1996. Jeg hadde fyrt opp i ovnen i stua og tilslutt ble det så varmt at jeg satte opp terrassedøra for å lufte litt. Etterhvert ble det kanskje kaldt på beina til en liten tass som ble stående og bare glane på den halvåpne døra.

"Faræ" ropte du. Plutselig. "No ha kaldt'et tatt varmt'et, steng døra". Du syntes utvilsomt at det var luftet nok, og så strengt på meg.

Døra ble lukket og etterpå var det på med Faræ's Nesna-lobber i størrelse 46 på bittesmå barneføtter, videospilleren og tv-en på med The Julekalender for full musikk og du hadde fullt show med støveldans i flere timer. Far's lobber hadde liksom blitt en del av antrekket ditt til dette nummeret, og trøtt ble du jo sjelden av alle spilloppene, så du ga alt.

Du skjønner hvorfor jeg for gøy kalte deg Lille Propell i den tida?

Litt senere ble du tent på skihopping og fulgte ivrig med på tv-sendingene når det var hopprenn. Så en dag fikk du for deg at du ville prøve Bokløv-stilen, ordentlig, med ski og det hele i hoppbakken.

Da var du vel fylt 4 år og, mente nok selv at du var en fullbefaren skihopper.

Hopp måtte bygges, av snø, i den vesle Jovei-bakken like ved huset vårt. Du fikk påmontert dine små barneski, satte utfor over rennet og nærmet deg hoppet.

Plutselig begynte du å sprike med begge beina, som man gjør i Bokløv-stilen, og ble til slutt sittende på hoppkanten med hoppet mellom beina. Du inntok nok flyvestillingen litt for tidlig.

Med store brune øyne så du forundret på meg og lurte på hva som skjedde.

Det var første hopp med Bokløv-stil. Litt forut for sin tid kan man si, men man må lære å krype før man kan gå tenkte jeg.

Senere ble du en kløpper i hoppbakken, og tok både pokaler og medaljer i lokale renn.

Jeg har så mange gode minner fra de årene du var en liten tabbis, Mikæ, men det er nok ikke alt som egner seg for offentligheten mener nok du, så derfor avslutter jeg denne historien her nå.

Takk for at du valgte meg som din bestefar lille Mikæ, for det gjorde du vel? Jeg setter uhyre stor pris på å være bestefar til dere alle tre.

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost