Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Alibaba-koden

Av Wenche P. Søyseth, 28.01.2005

Ord! Skrive ord, lese ord, leke med ord. Sette bokstaver etter hverandre til de former et uttrykk. Fasinerende hvordan setninger formes av de enkelte ord. Bytt ut et beskrivende ord med et annet og uttrykket forandres. Jeg er glad. Jeg er trist. Sett inn ett eneste lite ekstra ord og den motsatte betyning fremtrer. Jeg er glad. Jeg er ikke glad. Jeg er ikke sint. Legg trykket på et annet ord og betydningen av det muntlige uttrykket skifter. Jeg er IKKE sint. JEG er ikke sint. Jeg er ikke SINT. Fasinerende.

Den første leseboka mi het Alibaba og var full av bokstaver og ord jeg ikke kjente. Duften av den splitter nye lese-skrive-boka vibrerte i neseborene og laget kribling øverst i brystet - helt oppe ved halsen. Nå vet jeg at den samme følelsen kan frembringes i det samme vi forelsker oss, før begjæret slår inn og rett etter at det går opp for oss at interessen er gjengjelt. Så spennende at det nesten er skummelt på en deilig måte. Alibaba. Jeg elsket deg. Jeg elsket hver eneste bokstav. Hvert lille ord. Hver en setning, om enn var de enkle - aldri har jeg lest noe vakrere. SELV. Jeg leste selv. Skrev selv. For en opplevelse det var da jeg forsto hva som stod i denne boken. Da jeg knekket Alibaba-koden.

Senere fikk vi tykkere, vanskeligere lesebøker med mye tekst. Lassevis av ord. Nam! Jeg leste dem ut før skoleåret var omme. Flere ganger. Pluss noen andre bøker. Frøken Detektiv Nancy Drew. Hardyguttene. Detekgjengen. Men Bobsey-barna styrte jeg unna. Likte dem ikke. De var så fryktelig veloppdragne. Jeg kunne ikke tro at det virkelig fantes så til de grader veloppdragne unger. Det tror jeg fortsatt ikke. Mine er iallfall ikke slik. Men de liker bøker de óg. Bøker med bilder og tekst som jeg leser. De kaster seg over nye bøker med en glupende appetitt. Inni bøkene fins eventyr og rare folk, fantasidyr og fabelfanter. Nam!

Og jeg elsker å lese for dem. Øve på å skrive bokstaver med dem. De begynner å forstå at det er en kode, og at de kan knekke den. Jeg gleder meg til å se dem finne løsenet på gåten. Når de begynner på skolen håper jeg at de får en splitter ny, velduftende lesebok som sender sitring oppetter ryggmargen deres. Jeg håper de blir venner med bokstavene, så de slipper å sloss med dem. Det er nok av strabaser man skal igjennom i løpet av skoleårene, om man ikke skal sloss også. Gode venner er alltid velkomne. Gode venner kan være vanskelig å finne, og man må arbeide for å beholde dem like gode. Neglisjerer man venner, vil man miste kontakten. Så man må jobbe med saken. Lese for å kunne skrive. Skrive for å kunne lese. Snakke for å kunne forstå.

Ord er uttrykk, bokstaver er byggesteiner. Jeg vil bygge meg et hus en dag.

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost