Fortellinger.netEventyr

Fortellinger.net


Bare et par sko?

Av Gro Jeanette Nilsen, 05.05.2005

Det var en gang en liten blå joggesko som stod på nederste hylle i skobutikken sammen med tvillingbroren sin og kjedet seg. Det var meg. Overalt, på alle hyllene i butikken var det sko, i alle størrelser. Vi hadde vært her så lenge nå; var det virkelig ingen som ville ha oss?

Jeg hadde alltid drømt om å få et rikt liv og oppleve mye, jeg var så fryktelig redd for at tvillingbroren min og jeg bare skulle bli et par sko som ble kjøpt på impuls og som ble stående i et mørkt skap hele livet.

- Hele livet, til jeg en dag blir kastet, tenkte jeg og sukket ... Jeg var helt syk av redsel for akkurat dette. Tvillingbroren min kalte meg mørkeredd, og det hadde han sikkert rett i, men det var ikke mørket som var det verste, det var det å føle seg unyttig, å ikke få noe ut av livet som var mitt mareritt.

En dag kom ei lita jente inn i butikken sammen med moren sin for å kjøpe seg sko i akkurat vår størrelse. Hun kom straks bort og fant oss, og vi ble prøvd. Moren hennes var fornøyd, men jenta prøvde flere sko. Jeg tenkte at hun sikkert tok noen andre. Men etter langt om lenge kom hun tilbake til oss.

Jeg og tvillingbroren min ble kjøpt og pakket inn, og jenta var veldig stolt. Vi ble mye brukt i tiden som fulgte. Jenta som eide oss var ute og lekte hele tiden nesten, så jeg skal si det gikk for seg! Vi var også med i barnehagen, og stortrivdes.

Etter en lang stund, klaget jenta på at hun måtte krølle tærne når hun skulle ta oss på, og jeg og min tvillingbror ble lagt bort en tid.

- Åh nei ... Jeg visste det! klaget jeg til broren min. Det så ikke ut som han var like engstelig.

Endelig en dag fikk vi en ny eier. Hun behandlet oss dårlig, det virket ikke som hun akkurat var så veldig glad i oss. Vi var jo tross alt bare et par sko! Men ennå var vi da fullt brukbare, selv om vi ikke var splitter nye! Jenta som eide oss nå sa at hun ville ha nye sko fordi jeg og tvillingbroren min var så stygge. Vi ble lagt på et nytt loft, for hun hadde ingen hun kunne gi oss til.

Vi lå der i syv lange og syv brede, syntes jeg. Det var så mørkt og kaldt, og en masse gamle klær og andre ting. Jeg syntes det var vemmelig å ligge der helt stille, sammen med andre sko.

- Fryser du også? hørte jeg i samme sekund en fremmed stemme som hvisket.

Da jeg snudde meg fikk jeg se en liten sko, det må ha vært den som snakket til meg.

- Ja ... svarte jeg overrasket tilbake. - Hvem er du?

- Jeg heter Lillesko 24. Og her borte ser du Storesko 42, hun ble jeg kjent med i går!

- Jeg heter Lille Blå 30, sa jeg. Dette at jeg kunne få venner blant sko var helt nytt for meg, bortsett fra at jeg regnet tvillingbroren min som en kamerat, selvsagt.

- Jeg visste ikke at vi sko kunne snakke, sa jeg forsiktig.

- Nei, du har nok jobbet for lenge i skobutikk du kanskje, sa Lillesko 24. - Der blir det aldri tid til å bli kjent med andre, og det er så mye å gjøre. Menneskene skal alltid prøve, se på, spørre om oss og sånt, og hadde du prøvd å få deg en venn, så kan du være sikker på at neste dag var det noen som kom og kjøpte ham og dermed rev han ut av hjertet ditt!

- Sånn har jeg aldri tenkt på det før ... Men jeg har jo arbeidet med de barna som har eid meg også, jeg har vært med i barnehagen og ute og lekt, og der var det andre sko også, men jeg hadde det kanskje for travelt til å legge merke til at vi sko kunne snakke ...

- Ja, det er sikkert sånn, det høres kjent ut! Men her på loftet hvor vi sikkert må være lenge, og hvor det sjelden er mennesker, her kan vi leve vårt eget liv!

- Og jeg som var redd for å ikke få et spennende liv!

- Det skal du ikke tenke på. Det blir spennende nok i massevis!

- Men det er jo så mørkt og kaldt, jeg kan jo nesten ikke se deg!

- Jeg ble forkjølet første gang jeg kom hit, men jeg vendte meg fort til både mørket og kulden. Det vil nok du også gjøre!

- Men hva skal vi gjøre med alle de gamle klærne og skoene nå når vi flytter? Vi kommer da aldri til å bruke dem mer, hørte vi med ett en menneskestemme si idet en dør ble åpnet. Det var moren i huset.

- Jeg skal gå igjennom det og se jeg også, men mesteparten av det som ligger der inne er vel ikke brukt på lenge, så det kan sikkert kastes, svarte en mannsstemme.

- Men det er da for galt å kaste alt sammen, det er da mye av det som enda kan brukes!

- Ja hvis du vil ta med det skrotet, så vær så god. Eller vet du kanskje om noen som har bruk for det?

Nei ... Jeg gjør visst ikke det. Men du, det er da innsamling av klær rundt omkring, det fins både loppemarkeder og Fretex-butikker rundt omkring! De selger gjerne klær og andre ting som er brukt men likevel er i orden!

- Fint, hvis du kan finne ut noe om det, så er det greit for meg!

Lyset ble slått på, og faren i huset kom inn. Han tok alt det tøyet og skoene som ikke skulle brukes, og puttet oss oppi noen store søppelsekker. Det ble helt mørkt, og jeg lå klemt mellom Storesko 42 og hans tvillingsøster. Så ble det med ett veldig kaldt, og jeg forsto at vi var kommet ut i frisk luft. Deretter hørte jeg motordur.

Nå er jeg og tvillingbroren min kommet til en ny familie. Etter å ha havnet i Fretex-butikken varte det ikke lenge før vi ble kjøpt til ei lita jente som virkelig trengte oss. Det var dessuten like før jul, så det var fint å få komme til noen som virkelig ville ha oss akkurat da! Før jeg kom til min eier rakk jeg akkurat å se at Lillesko 24 også fikk en ny eier, og det gjorde meg glad!

Familien som jeg og tvillingbroren min kom til, har veldig dårlig råd, og det å handle i en bruktbutikk var eneste mulighet. Jenta har oss med overalt, og hun har til og med en lillesøster som kan ta over hvis vi fremdeles lever når hun er ferdig med oss! Det tror jeg ikke blir noe problem, for i denne familien blir vi virkelig behandlet med respekt og kjærlighet! Der i gården er det ikke snakk om å slenge fra seg skoene, vi blir satt pent på plass ved siden av hverandre etter bruk. Jeg behøver i hvertfall ikke tenke på å være mørkeredd!

Min drøm om å komme mest mulig til nytte hos folk som setter pris på meg, ble virkelig oppfylt til slutt! Jeg er nå en sliten, men lykkelig sko, og det vet jeg tvillingbroren min er også, for vi hadde virkelig gjort nytte for oss! Jeg er glad for at det endte så godt, ja du har sikkert gjettet det; etter dette så levde vi lykkelig i alle våre dager.

Snipp, snapp snute, så var skoeventyret ute. Neste gang du kjøper deg et par sko; ta en nærmere kikk på dem! Du vil kanskje få se at de har et rikt sjelsliv og kommuniserer med hverandre og diskuterer sin eier når de tror du ikke ser det. Eller kanskje de til og med snakker til deg? En ting er i hvertfall sikkert; hvis du ser godt etter, så sier de nok mye om hvordan du behandler dem!

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost