Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Når USA dreper flest barn

Av Edvin Vik, postet på no.fag.filosofi 20.03.2003

Det hender politikk diskuteres i kantina oss dataprogrammerere imellom. Faget vårt, få en maskin til oppføre seg eksakt i henhold til instrukser, gjør oss til de mest rasjonelle mennesker. Det finnes ikke rom for å unnslippe virkeligheten, hva som er rett og galt er gitt.

Hvis fakta forkastes så er du ikke dataprogrammerer lenger.

Livet ellers er selvsagt mer komplisert. Men trenger knapt være det. Hvis man baserer det på rasjonell filosofi. Et rasjonelt menneske aksepterer (den metafysiske) virkeligheten slik den er, uavhengig av bevisstheten - eksempelvis påvirker ikke ønsketenkning, be_til_Gud, etc. virkeligheten. Hvilket betyr at fakta finnes og er den samme for alle. Det som er sant kan bevises og det som kan bevises er sant. Da kan begreper dannes og ord brukes objektivt til å kommunisere effektivt med slik en datamaskin programmeres. Og slik en datamaskin har en arkitektur, et instruksjonssett den forstår, har livet sine (induktive og deduktive) logiske slutninger som skal følge regler, oppdaget allerede av de gamle greske filosofer, for å være gyldige.

Slik kan et rasjonelt menneske normativt vite hva som er rett og hva som er galt. Hvilket er en forutsetning for å kunne vite hva som er etisk rett og galt, hva som er ondt og hva som er godt. Og først da tar det rasjonelle mennesket stilling til og diskuterer politikk.

Nå er de færreste mennesker rasjonelle unntatt når de selv må ta alle konsekvenser av sine antirasjonelle handlinger. De velger å forkaste fakta, de velger å viske ut skillene mellom rett og galt, godt og ondt, de er relativister, nihilister (i teknisk filosofi: postmodernister). Det gjør de anti-rasjonelle bevisst, og deres nyttige idioter, de ir-rasjonelle mer ubevisst. Belønningen fra anti- til ir- er: fra levebrød og makt til god egenfølelse, på bekostning av andre. Hvilket er etisk psykopati, ofre andre for seg selv, i det offentlige liv alltid kamuflert som altruisme og empati. Mot dette står rasjonell egoisme (antipsykopati), du skal verken ofre deg selv for andre eller andre for deg selv.

Hvordan skal man så argumentere mot påstander som at amerikanerne er terrorister, Bush er Hitler og USA dreper flest barn? Disse presenteres med opplærte og aksepterte tankefeil (fallacies), begrepsforvirring, forkaste fakta, mangel på sans for proporsjoner, høna_og_egget-filosofi ...

Som bevisst anti-antirasjonell (antipsykopat) kan du velge å bruke tilnærmet samme metode. Kamp om ordene, kamp om de kulturelle kodene, vi er de gode i den erketypiske kampen mot det onde. Politikken er gitt, etikken, epistemologien og metafysikken tilpasses til enhver tid slik det er opportunt for vår politikk. Den som støyer mest vinner, det vil si de som har tilgang til riksmedia vinner fram med sin politikk. Og derfor må antipsykopatien presenteres som en motkultur (på Internett), kultur mot arven etter 68'erne, der språket, vår nytale, er det viktigste våpenet. Og som et mottrykk, trykk mot psykopatien på alle plan, der latteren er det viktigste våpenet.

Med mindre du skulle velge å være rasjonell?

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost