Velg blant 8 bokklubber fra Tanum bokklubber og få gratis bøker og gaver!
Fortellinger.net – Noveller
Creme fresh
Av Andrew Rasmussen, 20.08.2005
Stanken av creme fresh var nesten utholdelig, etter muligens syv timer høyst åtte, uten den friske naturlige lukt som bare naturen kan produsere. Jeg var ensom og forlatt ikke forhatt, men forlatt av de som jeg hadde omgang med. I min store leilighet kunne ikke annet beskrives som utholdelig illeluktende og ikke en smule restaurert. Stanken var beskrevet som stanken av ensomhetens harde tilværelse. Ingen til å rydde, vaske eller se om alt var bra. Det var selvforskyldt, alt min skyld og ingen andres, bare min, kun min skyld. Jeg er ikke sint, men heller sorgfull av anger, sorgen tok meg som en mørk faen uten nåde i det ukjente territorium. Hva hadde jeg gjort for å fortjene en livsstil uten hjelp eller støtte. Det var så enkelt at det nesten ikke var nevneverdig i det hele og fulle løp. Min beskrivelse av situasjonens gang må nesten bli forklart baklengs av en person som ikke egentlig var tilstede under oppgjøret, men som heller tolker min situasjon utifra hvordan jeg forklarer den baklengs.
Mannen er en tilfeldig gjeter ifra Nord Irland som er en turist i mitt eget hjemland. Han påstår at han har slektninger både i Sverige og i Norge. Dette gjør det enklere for meg å forklare mannen mitt nåværende oppdrag. Gjetermannen tar seg tid til å fordype seg inn i en ukjents mann fortid, ikke en dag over femtifem og ugift og uviten om hva jeg var i ferd med å fortelle. Mannen heter Ralph Olunim med briller som tykke ferske isbiter på et utrolig kaldt sted. Konversasjonen tar brått slutt når Olunim møter en av sine prostituerte elskere på gaten hvor vi står. Den prostituerte er tydeligvis oversminket med de mest neon belyste farger på hender og i ansiktet. Han skal tydeligvis framstå som en kvinne, men mislyktes da totalt uten pupper eller hår på hodet. Kjolen er gul med frynser og med grå leggstrømper til en helt upassende figur som minner litt om Karlson på taket. Han tar nå tak i de edles tempel for så å prøve å løfte han opp med en krafthånd uten like. Mr Ralph er som en støvsugerpose etter mange ikke brukervennlige tak i ansiktet. Et rop om hjelp som ikke ligner grisen etterfølges av en ukontrollerbar rykning i høyre og senere venstre fot. De kortvokste hendene til den prostituerte spreller i full begeistring. Jeg er lei av alt og vil forsvinne, forsvinne i min tilværelse. Creme fresh er gått ut på dato og jeg våkner opp bløt i min seng etter en natt med rare drømmer. Min leilighet er den samme som når jeg sloknet dagen før.
Mitt navn er Bensson, Hans Bensson og bor i Kalvegaten 22 i Oslo. Mine tanker fører meg bort til en usannsynlig verden uten faste grenser. Det er ikke til å komme ifra at jeg som person ikke kan kontrollere dette ubeskrivelige fenomen. Leiligheten ligger på østkanten av Oslo med soverommet beliggende mot veien slik at trafikken høres utrolig godt igjennom mitt lille soveromsvindu. Cd'er, bøker og matrester ligger flytende i oppvasken på kjøkkenbenken. Den lilla lampskjermen på stuen er skjev. Jeg setter på litt musikk av Jeff Beck, må alltid ha musikk etter at jeg har våknet opp, dette for å roe ned nervene, dempe de indre nervetråder med oppløftende musikk. Etter at musikken underholdes hører jeg lyder og kan ikke skille mellom cd'en eller virkeligheten. Musikken gjør meg mer nervøs når alt kommer til alt, men dette glemmes fort og derfor gjør jeg det på nytt og på nytt. Mitt soverom er fylt med bandasjer under sengen i nødverge om jeg skulle finne på å skade meg selv eller andre, det er best å være beredt. Kjøleskapet står ikke på kjøkkenet som det gjorde tidligere, det befinner seg på badet, noen fortalte en gang at det er best kjøling på badet og om jeg blir akutt tørst under hyppige besøk på toalettet er det viktig med veske ifra et kaldt kjøleskap. Mitt kjøleskap er mørkt grønt med et solid sølvhåndtak.
Musikken med Jeff Beck stopper etter 24 minutter, jeg hadde satt på cd'en midt i platen. Det blir helt stille, ikke en lyd å høre i leiligheten, men så når jeg skal sette på ny musikk snubler jeg i et par røde sko med høye heler. Jeg har to par kvinnesko i tilfelle en kvinne skulle komme uten sko, det er viktig å være beredt. Foten min vrikles ved et brått sammenstøt av skoen som ligger på gulvet på stuen ved mitt musikkanlegg. Jeg faller ned mot anlegget som er også på gulvet. Gulvet som er sprukket under anlegget, anlegget som står tilsynelatende godt plantet på gulvet helt til jeg ramler min fomlende figur ut i det fri over steroen. En ulyd av negativ karakter kommer ut av min munn i det jeg prøver å gripe etter en fornuftig løsning.
Katten er ute og hunden er inne, men jeg er skadet dypt etter fallet ned mot stereoen. En pille bør man ta i de fleste situasjoner slik at ikke anstrengelser blir for brå. Panodil, Paracet, Paracetamol, pinex, Panodil Zapp, Pamol, Ritalin, Insulin Kokain og eller Amfetamin. De er alle preparater under ett tak, de er menneskeskapte naturprodukter, noe for enhver sjel. Djevelen dyrker og de andre slaver etter. En ung uviten, en gammel erfaren, en alenemor med en sterk fortid, en fortapt sønn uten en eneste trygg drøm, bare sorger og hat i store edle fat. Du kan bli perfekt med narkose, uten ord, uten tanker eller følelser. Perfektheten kommer ikke utenifra og heller ikke innenifra. Du er perfekt bare når du er i en annen tilstand, narkose med fire doblet dose. Hard narkose er en diagnose søt. Sykesprit og annen form for apotekvarer i alle årer så ofte som over hode mulig. Jeg er antagelig bare redd for å vise meg selv. Mine tanker strømmer derfor uhemmet fram og tilbake med påfyll for hver gang. Jeg studerer ikke psykologi, men Russisk idehistorie med Tysk litteraturhistorie før 1600 som valgfag. Dette faget får meg til å søke inn i en verden uten verbale grenser, når jeg ikke finner det Norske ordforråd i smak, finner jeg det alltid på Tysk eller Russisk. Jeg har et lite stykke Moskva, Leningrad og eller Stalingrad i mitt hjem. Et Russik tempel styrt av rikskansler og Tsaren som hovedelement.
Tv'en står på med Matlock, en ny gåte er løst i tv verden. Alt blir mørkt en stund nå, men så etterhvert lyser det opp. Er skarpt lys i mine øyne, ikke dagslys, et annet lys som er fra en skarp batteridreven kilde. Hvite frakker er alt jeg ser i min lille hule, der hvor jeg er kan det aldri bli helt fresht. En seng på et lite upersonlig rom som ligner på et sykt menneskeskapt løsning for de der nede. De der oppe vil ha status, de der nede vil bare prøve å overleve. Mye blod renner nå og mange hender prøver å redde liv. Alt tapt for en sjel, bare kun en creme fresh.