Velg blant 8 bokklubber fra Tanum bokklubber og få gratis bøker og gaver!
Fortellinger.net – Noveller
Fengslet
Av Andrew Rasmussen, 05.08.2005
En person i sin beste alder satt der med en ung jente på en grå stein nær sjøen. Dette slik at det varme salte vannet kunne skvulpe på deres yndelige føtter. De to satt der helt for seg selv, uten noe snakk og var dypt konsentrerte i sine egne tanker. De satt der i flere timer og kikket på solen, sjøen og alt annet vi ikke vet om. Han tenkte på hvordan det ville være å kysse henne. Så kikker han litt bort på henne, stirrer på hennes fyldige runde, røde munn. Han visste bestemt med seg selv at hun hadde en kjæreste og at de hadde vært sammen en stund.
Hun tenkte på hvordan det ville være å kysse han på en måte hun aldri hadde gjort tidligere med noen. I det før noen av dem fikk tenke mer på det, tok hun og kysset han åpenlyst foran solen og den varme salte sjøen. Nå ble han både forundret og forvirret samtidig og forlot stedet umiddelbart. Hun var glad og satt der fortsatt helt alene å smilte av lykke. Han hadde gått fra sjøen og til en gresstopp lengre borte. Det smilte av henne fortsatt og hun begynte å ta fram bildet av personen som var hennes kjæreste. Han satt på gresset og tenkte på hvorfor hun kysset han. Hun tok nå fram et nytt bilde av en person og hun hadde flere, mange flere og det av forskjellige som hun hadde et forhold til.
Han satt uviten for seg selv stirrende opp imot de uendelige skyene, drømmende om henne. Det var da han bestemte seg for å gå tilbake til steinen hvor de hadde sittet sammen, men når han hadde kommet fram til steinen var hun borte. Lengsel og fortvilelse inntok deretter i det han satt seg ned. Han kikket seg omkring i håp om at han fikk se henne, men i det han kikket opp fikk han øye på en del bilder som var lagt ved steinen der hun satt. Det var bilder av mange forskjellige personer i alle aldersgrupperinger og det var skrevet med kjærlighet på alle sammen. Han ble sittende der og ville ikke gi opp håpet om å få se henne igjen, men før han fikk tid til å tenke mer kom et brått skrik langt ut fra sjøen. Stemmen virket kjent og den var for lys til å være en gutt. Nå ble han plutselig likblek i ansiktet og forstod straks at det måtte være henne. Hun var nå enda lengre ute og nå var hylene stoppet. Han springer nå, fortere, fortere og enda fortere helt til han når føttene ned til vannet. Men nå hadde hun gått under vannet og kunne ikke vises lenger. Han var fortvilet og oppgitt og kunne ikke svømme. Han stopper opp og står bare og kikker utover den store sjøen. Det er en ting han tenker på der han står likblek i ansiktet og våt til knærne i det salte vannet. En enkel tanke, hvordan det ville være å kysse henne på en måte han aldri hadde gjort med noen.