Fortellinger.net – Noveller

Veien til paradis

Av Christine Eikeberg, 16.07.2005

«Så kjekk han er,» lød det fra Jenny da vi gikk nedover bakken mot skolen, og møtte på en mann i begynnelsen av tjueårene som nettopp hadde flyttet inn i nabolaget.

«Han er ikke til å klage på nei,» sa jeg og prøvde å vri meg unna blikket hans ide han suste forbi.

«Til å klage på? Han er nydelig,» sa hun og lot blikket gli over den veltrente kroppen hans og møtte de brune øynene hans. Han var ganske så kjekk, han hadde en veltrent kropp, mørkt kort hår, brune øyne, og omtrent 180 høy. Han var perfekt. Men jeg ville ikke vise for noen at jeg syntes det. Hadde jeg visst hva han hadde i tankene, ville jeg ikke ha ofret han en tanke.

«Jeg skal ha ham.» sa hun bestemt og ruslet videre, og vi sa ikke et ord resten av veien.

«Dere er sene, jenter,» brummet herr Nil da vi braste inn klasseroms døren femten minutter for sent.

«Unnskyld, herr Nil,» sa vi i kor.

«La gå for denne gang da, jenter,» smilte han og ba oss sette oss. Timen gikk fort unna, vi hadde historie, en av yndlingsfagene mine, og herr Nil er en god lærer, så vi lærte mye også.

«Skulle du låne denne pennen, Kate?» smilte Jenny. Jeg skulle ikke låne noe penn, men en lapp lå i den så jeg svarte ja og smilte lurt til henne.

Jeg har fått tak i adresse og tlf nr til han fyren vi møtte på i stad. Han heter Steve Leonard og bor fem hus unna Leon. Jeg skal sende ham melding, jeg vil møte ham. Han er nydelig. Klem Jenny

Jeg ristet på hode, hun var alltid sånn. Men hun kom til å få ham, det var jeg sikker på. Hun var jo pen. Hun hadde langt, lyst hår, mørke grønne øyne, slank, hun var så å si alle gutters drøm.

Jeg og Jenny er bestevenner, vi bor to hus unna hverandre, og ser til hverandre hver eneste dag.

«Nå vil jeg se alle sine hender i været,» sa herr Nil, «hva heter hovedstaden i Portugal?» ikke en eneste hånd ble liggendes slapp på pulten. Herr Nil ba meg svare.

«Lisboa, herr Nil,» smilte jeg stolt.

«Helt korrekt, frøken,» smilte han tilbake «men da var denne timen slutt, unger. Ta frem engelsk bøkene deres nå. Før herr Skyle kommer.»

Herr Nil sa takk for en fin time og tuslet ut av klasseroms døren, bare sekunder før herr Skyle kom inn. Seba Nil, som hans fulle navn er, hadde kort mørkt hår, med noen få grå striper. Han var midt i femti årene, men holdt seg jammen godt, han hadde en bitteliten rund mage, som han alltid pleide å gni seg på før det var mat. Jeg lot blikket gli etter herr Nil idet han suste ut døren.

«Nå, hva synes du?» hvisket Jenny til meg.

«Du er like gal som alltid,» klukklo jeg.

«Jeg har tenkt til å gjøre det,» smilte hun med nesen i været.

«Jeg vet det,» sukket jeg «jeg vet det.»

Det var andre friminutt, og klokka var kvart over to. Jeg satt på en benk midt i skolegården sammen med Jenny og Leon. Leon er bestekameraten min. Han har brunt hår, som når litt over ørene, tynn er han også, og akkurat passe i høyden. Han slengte en spytteklase i bakken så sa han: «Hva er det med deg og han nye typen, Steve Leonard, Jenny?»

«Jeg er bare betatt av ham,» smilte Jenny.

«Betatt? Jaja, hvem er det du ikke har vært betatt av da,» lo han.

«DEG!» freste hun. Hun kunne se Leon ble såret.

«Unnskyld, Leon, det var ikke vondt ment,» sa hun og presset et lite smil frem for å muntre ham opp.

«Jeg vet det,» sa han og lot samtalen henge i luften.

Vi satt der et par minutter, før Leon avbrøt stillheten. «Der er han jo,» sa han.

«Hvem?» sa Jenny.

«Han Steve Leonard,» sa Leon og pekte mot ham.

«Jeg er straks tilbake.» smilte Jenny, hoppet ned fra benken og småløp mot den mystiske mannen.

Hun kom tilbake ti minutter senere.

«Nå, hva sa han?» ville jeg vite.

«Ikke noe spesielt,» sa Jenny «utenom at vi skal på date i kveld» gliste hun. Jeg smilte, men inni meg var jeg bitter av sjalusi, hun skulle ut med den kjekkeste personen i hele byen. Det ringte inn, vi løp til vår siste time.

«Takk for i dag,» smilte herr Nil, vi hadde hatt ham denne timen også.

«Takk for i dag, herr Nil.» smilte alle tilbake og stormet ut døren idet klokken ringte. Endelig helg.

Jeg hadde ikke gjort annet enn å se på Jenny gjøre seg klar til daten den fredags ettermiddagen. Hun tok på seg et sort mini skjørt, og en stram hvit topp for å framheve brystene sine. Hun satte håret opp i en velplassert hestehale, og tok et par store øreringer i ørene. Hun smurte bodylotion på de glatte leggene og resten av bena. Hun tok på seg en pen, lys rosa øyenskygge, maskara, og en gjennomført dash med eyeliner.

«Nå er jeg ferdig,» sa hun og så seg i speilet «hva synes du?»

«Kjempefin,» sa jeg.

«Da går vi,» sa hun og tuslet ut døren til badet med meg hakk i hæl.

Hele den fredags kvelden vred det seg i magen min. Venninnen min skulle ut med byens vakreste. Og jeg? Jeg satt hjemme med to gamle foreldre, og en plagsom lillesøster og så på tv. Jeg skulle akkurat til og ta en håndfull popkorn da telefonen ringte. Jeg løftet opp røret «Hallo?»

«Hei Kate, det er Steve,» sa stemmen i den andre enden av telefonen.

«Å hei, hvorfor ringer du?» spurte jeg, nysgjerrig over hva han lurte på.

«Det funket ikke mellom meg og Jenny ... og det av en eneste grunn. Deg.» sa han.

«Meg?» ville jeg vite, «hvorfor meg?»

«Fordi ... Jeg er interessert i deg, ikke i venninnen din, men deg,» sa han med en mykhet i stemmen jeg aldri glemmer.

«Ja men ... Hvorfor? Jeg skjønner ikke ... Jeg ...» sa jeg forvirret.

«Du trenger ikke skjønne noe, bare bli med meg ut,»

«Men ... Du har akkurat sagt nei til bestevenninnen min, hvordan skal jeg kunne gå ut med deg da? Hun kommer til å hate meg om jeg gjorde det,» sa jeg.

«Jeg og Jenny har snakket om det, hun sa det var greit. Du kan spørre henne om du ikke tror meg,» sa han.

«Jeg tror deg ...» istemte jeg.

«Fint,» sa han, «hva med neste fredag?» spurte han.

«Det burde vel gå,» sa jeg, både glad og trist. Han ville ha meg, men han hadde dumpet min bestevenninne.

«Gleder meg,» sa han, «vi kan finne på mye rart,» han la stor vekt på «mye» og hva han mente med «mye» ville jeg snart få vite.

«Hvem var det?» ville pappa vite.

«Å ...» sa jeg lite brydd «det var en venn.»

Jeg tuslet opp trappen, og slengte opp døren til rommet mitt, og la meg forvirret på sengen. Hva ville han? Han hadde sagt ja til å gå på date med Jenny, men han ville ha meg? Han kjente meg ikke engang. Jeg lå lenge å tenkte på det, før jeg gled inn i en dyp søvn.

Jeg våknet sent lørdags morgen. Solen steikte, fuglene sang, og jeg så ut som en heks på hode. Jeg vridde meg for å finne ut hvor mye klokken var. Den var nettopp passert halv tolv. Jeg satte meg opp i sengen. Da kom jeg på telefonsamtalen jeg hadde hatt kvelden før. Jeg satt lenge og undret over dette. Men kom meg kjapt på bena da mamma informerte om at hun hadde lagd frokost. Jeg vridde på meg morgenkåpa og subbet ned trappen, og inn på kjøkkenet.

«Sovet godt, jenta mi?» spurte mamma akkurat da jeg hadde satt meg ned på stolen.

«Ja,» sa jeg.

«Vil du ha egg og bacon, eller kornflakes?» spurte hun.

«Jeg tror jeg bare tar kornflakes, jeg er ikke særlig sulten,» sa jeg og gned meg i øynene.

«Ok,» sa hun og fant frem melk, kornflakes, skje og en skål.

«Takk,» sa jeg og presset frem et stivt smil.

Jeg satt og spiste da det ringte på døren. Angelina, lillesøsteren min gikk for å åpne, og det tok ikke lang tid før jeg hørte hun rope etter meg.

«Kate! Det er til deg, det er Jenny!» ropte hun etter meg.

Jeg kjente jeg fikk en klump i halsen, men jeg gikk alikevell bort.

«Hei,» sa jeg.

«Hei Kate,» sa hun. Jenny så ikke frisk ut, hun var hvit i ansiktet, maskaraen og resten av sminken var gnidd rundt i fjeset. Og hun gikk fortsatt i klærne fra i går.

«Har det skjedd noe?» ville jeg vite, «jeg mener, du ser dårlig ut, gikk det ikke så bra i går?» jeg prøvde å skjule at han hadde ringt.

«Daten gikk veldig fint den, vi koste oss, men vi fant fort ut at vi ikke passet sammen. Jeg har grått fordi mamma er blitt syk,» løy hun.

«Ok,» sa jeg, «kom inn da, så snakker vi sammen.»

Vi satt i nesten fire timer og snakket. For det meste løy hun, det skjønte jeg.

«Nå må jeg nesten hjem,» sa Jenny da klokka nærmet seg fire.

«Ok.» sa jeg og fulgte henne ut.

Jeg følte at jeg trengte en spaser tur, så jeg gikk ut etter jeg hadde tatt meg en dusj å hadde fått kledd på meg ordentlig. Jeg tuslet ned mot butikkene, da jeg plutselig, så ham, minimum femti meter foran meg, Steve Leonard. Øynene mine stivnet. Han så meg, det var for sent.

«Hei! Kate!» han gliste.

«Hei Steve,» sa jeg, ikke like tilfredstilt som han.

«Hvordan går det?» sa han da han var rett ved siden av meg.

«Det går bra med meg,» sa jeg.

«Så fint,» sa han og la en hånd om meg og trykket kroppen sin mot min. Han var deilig. Akkurat som jeg hadde forestilt meg, den lange, slanke, veltrente kroppen mot min. Det føltes fantastisk, men samtidig litt skummelt. Jeg la hendene mine rundt ham. Han bøyde seg ned mot øret mitt og hvisket inn: «kjennes det godt?» han hadde lagt den ene hånden på innsiden av det venstre låret mitt og strøk meg ømt og forsiktig.

«Ja ...» istemte jeg.

Han tok den ledige hånden, løftet opp hode mitt, trykte leppene sine mot mine, og førte tungen sin i munnen min. Han kysset meg. Det føltes godt, nesten så jeg trodde jeg var i syvende himmel. Vi stod sånn lenge, hans tunge i min munn, min i hans, og den ene hånden hans mellom lårene mine, og den andre under genseren min som strøk meg ømt på ryggen.

Hårene i nakken min reiste seg ... han var slik jeg ville han skulle være, så deilig og snill, og samtidig litt «bad boy». Han tok hånden min ... og han førte den ned i buksa hans! Han lot meg kjenne etter litt, så tok han hånden min opp og rev seg fra kysset vårt og sa: «du vet hvor du har meg om du vil ha mer.» han kikket på meg og blunket, og plutselig var han borte. Jeg var fortapt ... i hans vakre ansikt og hans forførende personlighet. Men jeg skulle snart finne ut at jeg hadde blandet meg borti noe jeg aldri burde ha gjort.

Jeg fortsatte å gå mot butikken. Jeg møtte et par kompiser på veien, hvorav Leon var en av dem. Han vekket mistanke om at noe hadde skjedd, men han sa ikke noe om det. Da jeg var kommet til butikken, snudde jeg for å gå hjem igjen. Jeg orket ikke mas og stress, slikt som det pleide å være på butikken. Jeg gikk og tenkte på de få minuttene jeg og Steve hadde stått kropp imot kropp, hele veien hjem, når jeg skulle besøke ham, eller ta kontakt. Hva som kom til å skje. Tankene gikk i surr og jeg klarte ikke tenke klart. Jeg var forelsket. Forelsket i mannen som kom til å snu livet mitt på hode, om jeg kom levendes ut av det.

Lørdagen sneglet seg unna. Og jeg brukte mesteparten av den på å tenke på Steve. Jeg var fortapt, nå var det kun én ting som gjaldt, og det var å kapre Steve Leonard. Mine tanker dreide seg kun om han, jeg tenkte på han hele tiden, til og med når jeg satt på do! Jeg hadde aldri følt noe slikt for en person før. Det var en herlig følelse.

«Kate, nå er det mat,» ropte mamma til meg. Jeg satt fortsatt oppe på rommet og tenkte på de få minuttene jeg hadde hatt med Steve tidligere den dagen.

«Jeg kommer,» sa jeg, selv om jeg ikke hadde store matlysten. Jeg småløp ned trappen og holdt på å snuble når jeg var på vei inn på kjøkkenet.

«Gå forsiktig da,» klukklo pappa. Jeg hadde mest lyst til å vise ham fingeren men det droppet jeg og presset frem et falskt smil isteden.

«Sett deg nå da, Katherin,» smilte mamma og satte maten på bordet.

Jeg satt taus i en halv time og gomlet i meg mammas lasagne.

«Hva er det som plager deg, Kate?» spurte pappa.

«Ingenting,» gliste jeg.

«Jeg tror du er forelsket,» klukklo han.

«Hold nesa di i dine egne saker!» brølte jeg, men jeg kunne ikke skjule et lite tilfredstilt smil der jeg satt.

«Jada, jada,» smilte han. Han forstod jeg var det, men han skjønte at nok er nok.

«Tusen takk for maten,» sa jeg, «sett inn tallerken min, Angelina. Jeg gjorde det for deg i går.» så forsvant jeg opp på rommet igjen. Tilbake til de fengslende tankene om min utkårede, Steve Leonard.

Neste dag ble bra. Jeg våknet tidlig, opplagt og klar for en ny dag. Jeg hoppet rett i dusjen. Mens jeg stod og såpet inn lårene mine, kom jeg på hvor deilig det hadde vært da Steve strøk meg der. Jeg måtte ha mer. Jeg stod litt og tenkte over det, og fant ut at jeg måtte dra til ham. Jeg gikk ut av dusjen, tørket meg. Smurte meg inn med en nydelig-luktende bodylotion. Tok på meg det mest sexy undertøyet mitt, men gikk planen min som planlagt, ville det bli tatt av nokså fort. Et lårkort ola skjørt, og en vulgær svart topp. Jeg gredde det lange mørke håret mitt, og lot det ligge. Jeg tok på meg en bra mengde sminke, og jeg var klar. Jeg listet meg ned, så mamma eller pappa ikke skulle se hvordan jeg gikk kledd.

Jeg tok på meg et par høyhælte sko, og ropte «Ha det» til mamma og pappa og stormet ut døren. Solen skinte i det varme vår været. Jeg tuslet blid nedover veien. Da jeg så Leons hus, kom jeg på at Steve bodde fem hus unna han. Jeg ruslet bortover, og stoppet da jeg så den svarte golfen hans stod parkert i innkjørselen. Jeg gikk forsiktig bort mot døren og ringte på. Det tok ikke lang tid før den ble åpnet. Der stod han, kun iført t-skjorte og bokser. Han smilte.

«Jeg viste du ville komme,» sa han.

«Jeg klarte nok ikke la være,» smilte jeg.

«Kom inn,» sa han, trakk meg til seg og kysset meg ømt på leppene.

Vi satte oss i den nye sofaen. Han strøk meg på låret.

«Vil du ha noe å drikke? Cola? Vann? Saft?» spurte han.

«Jeg tar gjerne litt cola,» sa jeg.

«Cola skal bli,» smilte han, kysset meg på kinnet og reiste seg for å hente en cola og et par glass.

Mens han var å gjorde dette, tok jeg sjansen og kikket meg om i leiligheten hans. Jeg satt i en sort skinn sofa. Han hadde en 32' widescreen ståendes fem meter foran sofaen. Med et lite glassbord imellom. Ellers var leiligheten ganske tom.

«Her,» sa han og rakte meg et glass med cola.

«Tusen takk,» smilte jeg og tok en slurk.

«Jeg vet hvorfor du er her,» sa han usikkert, «men jeg vil ikke gjøre noe, med mindre du er hundre prosent sikker på at det er dette du virkelig vil,»

«Jeg er sikker,» sa jeg og smilte.

«Ok,» sa han og satte fra seg glasset sitt. «Kom her,» han tok meg i hånden og førte meg inn på soverommet. Vi stod tett inntill hverandre, og han strøk meg varsomt gjennom håret.

«Du er vakker.» sa han. Jeg smilte og kysset ham, og forhindret ham i å si noe mer. Jeg lot hånden min gli under t-skjorta hans, og oppover ryggen. Han tok forsiktig av meg den svarte toppen min, strøk meg ømt over ryggen og kneppet forsiktig opp bhen min og lot den falle på gulvet. Han kysset meg ømt på nakken, lot hendene gli over ryggen min og ned. Jeg kneppet opp skjørtet mitt, og lot det gli av. Jeg rev av han t-skjorta. Han var vakrere enn jeg hadde forestilt meg. Nesten en ung versjon av Orlando Bloom eller Johnny Depp. Jeg la meg ned på sengen og han fulgte etter.

Jeg våknet et par timer senere. Steve sov fortsatt, jeg var utslitt. Jeg lå og så på det vakre ansiktet hans. Jeg kysset han ømt. Han våknet.

«Det var herlig,» sa han «jeg ble helt utslitt,»

«Jeg også,» sa jeg og gliste.

Jeg reiste meg opp, og vred på meg klærne igjen.

«Du har fin kropp,» sa han og reiste seg. Han kom bort til meg og kysset meg i nakken. Han strøk meg over magen. Den rumlet.

«Kom, så lager jeg litt mat til deg, snuppa mi,» smilte han. Han dro på seg bokseren og tuslet ut på kjøkkenet. Jeg fulgte etter med små skritt.

«Er det greit for deg jeg bare varmer en Grandiosa? Jeg har dessverre ikke stort annet,» sa han og smilte skjevt.

«Klart det er,» smilte jeg. Han satt på ovnen og satt pizzaen klar på et steikebrett. Han plystret og ruslet tilbake mot sofaen der jeg satt. Jeg satt avslappet i sofaen og stirret tomt ut i stuen. Jeg kjente et par hender legge seg på skuldrene mine, Steve stod bak meg, og begynte å massere meg. Han stod slik i noen minutter før han avbrøt stillheten.

«Du må si ifra til meg om du føler jeg drar deg inn i noe du ikke vil, jenta mi,» sa han.

«Det skal jeg,» smilte jeg og lente hode bakover og stirret ham i de vakre, brune øynene. Han lente seg ned og ga meg et raskt kyss. Han gikk tilbake til kjøkkenet for å sette inn pizzaen. Jeg følte meg tom, men samtidig så fylt med kjærligheten til Steve, som jeg trodde han hadde for meg. Jeg grøsset. Det var blitt en smule kaldt.

«Det ligger et teppe der, bare bruk det,» han smilte. Jeg smilte tilbake som takk. Jeg reiste meg og hentet teppet som lå i en liten kurv like ved døren til soverommet, satte meg i sofaen og vridde teppet om meg. Steve satt på kjøkkenet og leste et blad mens han ventet på at pizzaen skulle bli ferdig. Mens jeg ventet på han la jeg meg ned i sofaen. Jeg lå og tenkte over hvorfor dette perfekte mannemennesket akkurat likte meg. Han var jo perfekt.

«Sånn, nå er det ferdig,» hørte jeg han rope.

Jeg listet meg inn bak han og kilte han forsiktig i siden. Han skvatt til og lo. Han snudde seg mot meg.

«Slutt å kil,» klukklo han.

«Skal prøve,» lo jeg.

Han la armene sine rundt meg og jeg mine rundt ham. Så lente han se ned mot meg og kysset meg på nesa. Han moret meg. Han hadde en søt humor, noe som tiltrakk meg bare enda mer. Men dette øyeblikket viste seg at jeg ikke skulle glemme. Mens jeg var på vei til å sette meg, kom han luskendes bak meg og hvisket meg i øret: «Jeg elsker deg,» Jeg trodde ikke mine egne øre før han gjentok hva han nettopp hadde sagt: «Jeg elsker deg, jenta mi,» Jeg smilte. Jeg stod og smilte litt før jeg snudde meg mot han og hvisket tilbake: «jeg elsker deg også,» Han kysset meg.

«Sett deg nå, så spiser vi,» sa han og smilte.

Vi satte oss for og spise. Vi satt tause og spiste, og bare smilte og flirte til hverandre. Da vi hadde sittet slik en stund, la jeg hånden min på låret hans og sa: «Klokken er mye, jeg har skole i morgen. Det er nok på tide jeg går nå,»

«Ser jeg deg i morgen?» spurte han.

«Det skal du ikke se bort ifra,» smilte jeg.

Jeg spaserte ut i gangen og fiklet på meg støvlettene. Han kom ruslenes etter meg, og jeg kunne kjenne øynene hans som boret seg i ryggen min.

«Da håper jeg du tar en tur innom i morgen, pus,» sa han.

Jeg smilte og ga han et langt ha det kyss. Så gikk jeg min vei. Hadde jeg vist hva jeg ville komme tilbake til, ville jeg aldri dratt tilbake.

«Hvor har du vært?» lød det fra pappa da jeg smatt inn døren.

Jeg prøvde å finne noe som kunne dekke til antrekket mitt, uten hell. Så jeg gikk inn i stuen der han satt.

«Jeg var hos Jenny,» løy jeg.

«I det antrekket der? Svar meg ærlig,» sa han.

«Ja, jeg var kanskje oss en gutt, men det har ikke du noe med,» sa jeg og satte nesa i været.

«Ungdommer nå til dags,» fnyste pappa.

Jeg tuslet opp mot rommet mitt med et digert glis om munnen.

«Hva er det du smiler så av? Har du fått deg kjæreste?» lo søsteren min, Angelina.

«Slutt å bry deg, ditt krek,» brølte jeg.

«Kate og gutten sitter i et tre, de kysset og de kysset så de nesten falt ned. Først kommer kjærlighet, så frieri,» sang hun.

«Hold kjeft, drittunge. Barne-TV er ferdig for lengst, gå å legg deg, krapyl,» sa jeg. Det hjalp ikke, hun bare fortsatte og le. Så jeg smatt likeså godt inn på rommet mitt. Jeg ble sittendes ved skrivepulten min, og kikket på et gammelt bilde av meg og Jenny som hang på oppslagtavlen min. Hun hadde ikke forandret seg siden bilde ble tatt. Forholdet mellom oss hadde forandret seg siden den gang. Ting var ikke som det en gang var, og det av en grunn; Steve Leonard. Jeg ble sittendes og fundere over hva som egentlig hadde skjedd de siste hektiske dagene. Mens jeg satt og tenkte på dette, kom mamma brasenes inn døren og ba meg legge meg.

«Det er skole i morgen,» sa hun, gikk ut og lukket døren bak seg.

Klokken min ringte nøyaktig 08:15 dagen etter. Det regnet. Jeg hadde ikke lyst til å dra på skolen, men jeg hoppet i det allikevel.

Jeg kom på skolen tretti minutter senere, og heldigvis ikke for sent denne gangen.

Jeg satte meg ned og undres hvorfor ikke Jenny var kommet. Jeg hadde ventet på henne i krysset - der jeg alltid venter - men hun hadde ikke kommet. Og hun var heller ikke på skolen, heller ei hadde hun ringt og sagt i fra, som hun pleier om hun ikke kommer på skolen. Timen begynte. Den sneglet seg unna, og jeg var ikke i humør til å følge med.

I friminuttet kom Leon bort til meg mens jeg lente meg mot en vegg og slikket litt sol.

«Hvor er Jenny?» spurte han meg.

«Jeg vet ikke ...» svarte jeg mens jeg fiklet i lommene mine etter en tyggis.

«Ok ... blir du med på kino i kveld eller? Jeg og Mads skulle egentlig dra, men han måtte være hjemme og passe søsteren sin,»

«Skulle gjerne blitt med deg, Leon, men jeg har en avtale i dag. Hva med i morgen?» smilte jeg.

«Den er grei. Takk for at du blir med.» sa han og gikk.

Resten av skole dagen gikk greit unna, vi fikk fri de to siste timene fordi Seba Nil var blitt dårlig og måtte hjem.

Jeg kikket etter Jenny på veien hjem. Jeg hadde prøvd å ringe henne før samme dag, men ingen svarte. Plutselig ringte telefonen min, jeg dro den raskt opp av lommen og svarte: «Ja, hallo?»

«Hei vennen, det er Steve,» sa stemmen i andre enden.

Jeg ble glad over og høre stemmen hans, men hadde egentlig håpet på at det var Jenny.

«Hei,» sa jeg.

«Kommer du i dag? Må vite det nå skjønner du, må jo stelle i stand litt god mat og sånt om du kommer,» sa han, og jeg skjønte han smilte der han stod mens han pratet med meg.

«Klart jeg kommer,» sa jeg og begynte å gå hjemover.

«Bra, vær hos meg rundt klokken fem så skal jeg ha maten klar,»

«Den er grei,» sa jeg og begynte å småløpe.

«Da snakkes vi da, baby, ha det bra så lenge!» sa han og la på.

Jeg økte tempoet mitt og løp alt jeg kunne hjem. Det første jeg gjorde da jeg smatt inn døren var og kle av meg og hoppe i dusjen. Jeg stelte meg i stand, og gjorde meg ganske så fin.

Klokken var kvart på fem da jeg var ferdig, så da tenkte jeg at det var på tide å tusle av gårde. Jeg gikk nedover, og begynte å lure litt da jeg så det var helt mørkt i leiligheten til Steve. Men jeg tenkte at han sikkert hadde gjort det litt romantisk, han elsket meg jo, tross alt.

Jeg småløp resten av veien, og ringte blidt på døren til Steve.

«Der er du jo,» sa Steve da han åpnet døren og ga meg et saftig kyss. «Kom, vi skal ikke være her.» han la en skjerf over øynene mine, og ledet meg til bilen og satte meg inn. Vi kjørte i cirka 20 minutter da vi endelig var fremme.

«Da er vi her,» sa Steve og dro av meg skjerfet jeg hadde hatt bundet for øynene mine i tyve minutter. Vi var midt i en skau, og jeg skjønte ikke hvorfor. Jeg kunne høre en bekk renne ikke så langt unna. Han hadde kjørt opp en igjengrodd skogsvei, omringet av store, kraftige trær. Han dro meg ut av bilen og kløp meg lekent i rumpa. Han leide meg bort til et digert eike tre, under det lå det et stort teppe med champagne og jordbær, og noe mer som lå oppi en kurv.

«Sett deg her,» smilte han.

Jeg la meg ned på teppet, og han kom etter.

«Skal vi sprette den?» spurte Steve og hintet til champagnen. Jeg nikket og smilte. Han ga meg et glass og helte oppi.

«For oss,» sa han og holdt glasset opp.

«For oss,» smilte jeg og skålte med Steve. Vi drakk opp det vi hadde i glasset, så lente Steve seg over meg med et jordbær i munnen og delte det med meg. Han strøk meg oppover låret, og kneppet forsiktig opp buksa mi. Jeg kysset han, han kysset meg tilbake. Han dro av meg buksa, og en liten hvit string truse kom til synet for ham. Jeg kjente at hans manndom vokste, og jeg var ikke mindre tent selv. Dro av han t-skjorten og hans vakre overkropp kom til synet. Han kysset meg i nakken og dro av meg all form for tøy jeg hadde på meg på overkroppen. Jeg kneppet opp buksa hans, og dro den ned med litt hjelp fra han. Han masserte brystene mine, og førte hånden sakte ned mot skrittet mitt, og dro av meg trusen min. Han masserte meg litt i skrittet før han dro av seg sin egen bokser. Han presset seg inn i meg, det var deilig. Deiligere enn den første gangen. Nå lå vi nakne oppå hverandre, omgitt av vakker natur, og elsket.

«Kom skal jeg vise deg noe,» sa han da vi var ferdige, og lå nakne ved siden av hverandre og kikket opp mot den blå himmelen.

«Bare kle på deg først,» sa han og flirte og tok på seg bokseren sin.

Jeg kledde på meg undertøyet mitt og tok han i hånden. Vi gikk i fem minutter, så kom en bekk til synet, den jeg hadde hørt tidligere.

Jeg kikket meg om, jeg skulle akkurat til å sette i å skrike, men rakk ikke før noe hardt traff meg i bakhodet og jeg gikk i bakken.

Jeg våknet bundet fast i et tre, og jeg hadde full utsikt til hva jeg var på vei til å skrike av før noe traff meg i hodet; en forslått og hjelpeløs Jenny lå kald og forfrysen i bekken. Naken.

«STEVE!!!» skrek jeg for full hals.

«Ja, kjære?» flirte han og kom til synet.

«Hjelp meg da!» ropte jeg.

Han lo. Han snudde seg og kikket på Jenny.

«Men Jenny da,» sa han, «er det kaldt?»

«Di-di-ditt ... mon-monster ...» kom det ut av henne.

Han snudde seg og kikket på meg.

«Er jeg et monster, Katherin?» sa han til meg.

Jeg ristet på hode til svar, redd for at det skulle skje meg noe. Jeg vendte blikket mitt mot Jenny. Jeg gråt. Hva hadde han tenkt å gjøre med oss?

Han gikk bort mot Jenny og dro henne opp av vannet.

«Dette skal bli deilig, Jenny!» kom det ut av han.

Jeg kunne se hun gråte. Jeg kunne se hun hadde skyldfølelse for hva som var i ferd med å skje. Jeg ristet på hode for å vise henne at det var det ikke. Hun hadde ikke krefter til å motstå han, hun var forslått og kald.

«Og du, Kate, du skal se på mens jeg voldtar venninnen din,» sa han, «ellers gjør jeg enda verre ting med deg, jenta mi.»

Jeg så på. Jeg så på at venninnen min lå hjelpeløs på bakken, mens en tulling kalt Steve Leonard presset seg inn i henne. Da han var ferdig trakk han seg ut og gjorde tegn til at jeg skulle lukke øynene mine. Jeg viste hva som kom til å skje. Jeg hørte ikke stort. Omtrent ti minutter senere ba han meg om å åpne øynene mine igjen.

«Se hvor vakker hun er,» sa Steve stille og pekte mot bekken. Jeg ble tom inne i meg. Men et hat fylte meg raskt. I bekken lå Jenny - død. Han hadde kvalt henne mens jeg hadde øynene mine lukket. Der lå hun. Hode hennes hvilte på kanten, omringet av blomster, hun var vakker der hun lå. Så fredfull. Hun hadde funnet veien til det vi liker og kalle Paradis.

«Du vil bli enda vakrere, jenta mi,» sa han og kikket på meg.

Jeg begynte å gråte. Kom han til å drepe meg også?

«Men dette vil bli vanskeligere ... jeg hadde ingen følelser for Jenny, men du, du er spesiell, du har fått meg til å føle meg hel igjen,»

«Føle deg hel?» sa jeg skjelven i stemmen.

«Nå skal du få høre en historie, pus» sa han «du lurer vel på hvorfor jeg gjør dette. Vel, la meg fortelle deg. Det er knapt et år siden, at jeg og min elskede Amy flyttet til Dublin. Vi hadde det fint en stund. Men en dag når jeg kom hjem, lå hun død på gulvet,» han snudde seg bort, jeg kunne se øynene hans fylte seg med tårer, men så fortsatte han med en litt gråtkvalt stemme: «det viste seg og være venninnen hennes. Hun var sjalu, på henne. Da bestemte jeg meg for og drepe henne. Og det gjorde jeg. Men det var ikke nok, jeg bestemte meg for å drepe alle falske og løsslupne jenter. Jeg flyttet hit, kom i kontakt med din venninne Jenny, og jeg merket fort at hu var et lite ludder av edleste sort. Jeg bestemte meg raskt at henne skulle ikke få lov til å leve lenge. Men på daten vår kom hun til å nevne deg. Jeg tenkte: «Hey, enda ei lita hore, hvorfor ikke ta henne også» så jeg presset nummeret ditt ut av Jenny og truet henne på livet om hun fortalte deg hvordan jeg egentlig var,» han snudde seg mot meg igjen.

«Og hva mer?» spurte jeg.

«Vel, du vet jo selv hva som skjedde etter det, jeg tok kontakt på deg. Men det viste seg fort at du ikke var som henne. Du fikk meg til å føle meg hel igjen, etter tapet av Amy. Når jeg sa jeg elsket deg, så tullet jeg ikke. Jeg elsker deg, jeg gjør det, men nå er det for sent. Jeg må drepe deg,» han gråt.

Jeg begynte å gråte enda mer, han skulle ta livet mitt. Jeg viste jeg bare hadde noen minutter igjen og leve. Jeg måtte prøve og forhindre dette.

«Steve, vær så snill, ikke gjør meg noe! Jeg elsker deg jo! Vi kan rømme, vi kan leve på evig flukt, bare du og jeg!»

«Nei, Katherin! Det er for sent! Du har sett hvordan jeg egentlig er, hvor stort hat jeg har inni meg selv!» sa han og kom mot meg.

«Vær så snill, Steve! Ikke gjør meg noe ... jeg vil ha deg, ikke gjør meg noe! Vi kan leve sammen for alltid!» skrek jeg. Og jeg mente hva jeg sa, jeg ville ikke mene det, jeg ville ikke elske han, men det var for sent. Jeg elsket han, jeg var blitt forelsket i han, mitt hjerte og min sjel var i hans hender. Han kysset meg på leppene. Jeg lukket øynene mine. Min tid var omme.

«Farvel, jenta mi,» sa han.

Jeg knep øynene mine hardere igjen. BANG! Jeg kjente ansiktet mitt bli fylt med blod. Men ikke mitt blod. Steve hadde skutt seg selv. Jeg begynte å gråte.

«Du skal ikke gå veien alene, gutten min,» sa jeg og tok et siste blikk på Jenny og Steve, før jeg tok pistolen hans og rettet den mot hodet mitt. Jeg kikket opp mot himmelen. Det ble mørkt. Jeg så et svakt lys, og en skikkelse som kom gående mot meg.

«Steve!» ropte jeg og løp mot han.

«Kom jenta mi,» sa han, «kom så går vi sammen til Paradis.»

Innhold

• Veien til paradis