Fortellinger.netNoveller

Fortellinger.net


Gul jul

Av Gro Jeanette Nilsen, 27.03.2010

Denne julen kommer jeg aldri til å glemme. Ikke påsken heller, for den saks skyld. Jeg har hørt snakk om at julen varer helt til påske, men at det var bokstavelig ment hadde jeg aldri drømt om;

Jeg kom sliten hjem etter de siste julegaveinnkjøpene en kveld i desember. Skolen hadde tatt juleferie, og glad var jeg for det. Endelig noen dager fri, tenkte jeg. Det er godt med noen dager ferie så man får "hentet seg inn igjen" før neste runde med forelesninger og prosjektoppgaver. Selv om det å "hente seg inn igjen" kanskje ikke passer når det gjelder jula fordi det alltid er så mye som skal gjøres på alle plan. Men, en fin juleferie skulle det bli uansett. Jeg var så sliten etter handleturen min at jeg sovnet med en gang jeg la hodet på puten den kvelden.

Etterpå følte jeg meg utrolig uthvilt og hadde følelsen av å ha sovet i all evighet. Jeg hadde en underlig følelse av at et eller annet var utrolig rart eller galt et sted, men jeg visste ikke riktig hva. Var det noe jeg hadde glemt kanskje?

At noe var virkelig galt, forsto jeg da jeg snakket med moren min i telefonen angående den store høytidsfeiringen;

– Er du ferdig med kjempe-eggene dine nå du da? spurte hun.

– Kjempeegg? Hva mener du med det?

– Du sa jo at du skulle gjøre de siste innkjøpene i går, har du glemt det?

– Nei, jeg er ferdig jeg, men EGG?? Jeg skjønner fortsatt ikke hva du snakker om!

– Neimen, du vet da at vi kjøper kjempeegg som gavene skal puttes oppi, du får skynde deg i butikken hvis du ikke er ferdig med dem! Jeg tror du stresser for mye med skolen jeg, jenta mi. Du må jo være utslitt, når du kan glemme noe sånt!

Jeg visste ikke riktig hva jeg skulle tro. Hadde det klikket helt for henne? Jeg skulle jammen stikke i butikken og se selv! Jeg hev på meg jakken og løp av gårde. Jeg tenkte i mitt stille sinn på hvordan man skulle få plass til alle julegavene oppi påskeegget, og lo for meg selv, bare ved tanken. Da skal man være god til å pakke, da! Det ville i allefall si litt om størrelsen på påskeegget!

Det var så koselig ute nå ved juletider, snøen lavet ned og det ble skikkelig julestemning. Julestjernene hang i vinduene rundt omkring, og på gårdsplassen var det satt opp et juletre, og det var ... gult!! Jeg blunket, og måtte se etter en gang til. Hva i all verden var dette for noe tull? Det så da ut til å være en ekte gulfarge også, ikke en sånn stygg gulfarge som kommer når treet visner, så det kunne ikke være det om å gjøre!

Hva i all verden hadde skjedd her, hvorfor var det så mye som ikke stemte? Jeg kom endelig frem til kjøpesenteret, og der var det som forventet utrolig mye mennesker nå rett før jul. Men, hva var nå dette da? Overalt ble det solgt ... ja, du gjetter riktig; digre EGG! Jeg forsto bare mindre og mindre. De så ut som påskeegg, bare at de var mye større.

Jeg begynte å bli nervøs. Hva mer var det jeg ikke hadde fått med meg? Jeg dristet meg til å spørre hun som stod og ekspederte i butikken om eggene;

– Unnskyld; hvor lenge har dere solgt disse? Er det noe helt nytt dere har begynt med, dette?

– Å nei, de har vi da hatt i flere år. Hun stirret rart på meg, som om hun ikke helt forsto spørsmålet mitt.

– Å ja ... Jeg betalte og gikk, og tok med meg mine nyinnkjøpte egg. Fremdeles like forvirret.

På vei ut av butikken kom jeg forbi en aviskiosk. "Kanskje det er mer jeg ikke har fått med meg", tenkte jeg, og kjøpte meg en avis. Samtidig kjøpte jeg med meg et par leker jeg kunne bruke som julegave inni eggene til barn i familien, selv om jeg egentlig var ferdig med innkjøpene.

– Skal jeg pakke det inn for deg? ble jeg spurt.

– Ja takk svarte jeg, glad for å slippe å gjøre det selv. Men innpakningspapiret de ble pakket i, var selvsagt ... Gult.

– Unnskyld, har du ikke julepapir? spurte jeg. Nå var jeg litt irritert av dette her.

– Dette er det papiret vi har til vinterfesten.

Jeg må ha sett ut som et spørsmålstegn. Jeg skal ikke gå så mye i detalj om resten av turen hjem, bare at jeg stusset da jeg så en nisse iført gul nisselue gå rundt og dele ut små gule egg til barna. Jeg måtte se på datovisningen på klokken min, og deretter på datoen på avisen jeg hadde kjøpt. Jo da, alt stemte der, det var fortsatt lille julaften. Men hva i himmelens navn hadde skjedd?

Vel hjemme fant jeg frem avisen og begynte å bla febrilsk i den, det kunne jo stå noe der som jeg hadde gått glipp av, tenkte jeg.

"Den store vinterfesten er i full gang. Sammenslåingen av jul- og påskehøytidene går etter all forventning, femte året på rad. Erfaring viser at sammenslåingen har slått svært positivt ut i forhold til effektiviteten i samfunnet i forbindelse med arbeidslivet, og mange synes at det å få en lengre ferie er bedre enn to mindre."

Femte året på rad? Men, dette var helt nytt for meg, i fjor var da alt som det pleide? Jeg snudde, jeg måtte ut igjen. Denne gangen fordi jeg var nødt til å ha en kalender, kanskje den ville kunne fortelle meg litt.

Og det kunne den. Nyttårsaften er fjernet. Det var tydeligvis noe som fantes for lenge siden. Inngangen til et nytt år blir nå feiret på selveste påskeaften! Jeg tenkte i mitt stille sinn at nå har de sikkert gjort om på alt annet også; alt fra julesanger til julemiddagen. Men nei da. Noe av de vanlige tradisjonene var i behold, og det var ikke fritt for at jeg trakk et lettelsens sukk.

Da det tilfeldigvis var meg som fant mandelen i julegrøten, og derfor mottok et marsipanegg i stedet for en gris, kunne jeg ikke annet enn å trekke på smilebåndet. Ha ha, som om det ikke hadde ant meg ... Men jeg roet meg igjen da det i hvertfall ble sunget en ekte julesang. Men gleden varte ikke så lenge, for snart kom det rare julesanger som jeg aldri hadde hørt. Sanger som hadde innslag av både jul og påske.

Det var andre ting som virket litt snålt også; flere av mine venninner skulle på hyttetur i ferien, og det var ikke jeg vant med i forbindelse med jula. Det minnet mer om en skikkelig påskeferie! Og det gjorde mye av det andre her også.

Merkelig at de ikke har trukket inn de andre merkedagene også i dette opplegget, tenkte jeg, og så for meg at de forandret dato på både grunnlovsdagen og alt annet også. Men så langt hadde det heldigvis ikke gått, konstaterte jeg etter å ha sjekket kalenderen igjen.

Jeg bråvåknet av telefonen. Hvor lenge hadde jeg egentlig sovet? Jeg var helt forvirret, og det var selvsagt moren min som ringte.

– Hei, jeg bare lurte på hvordan det gikk med deg og juleforberedelsene dine. Går det bra?

– Ja, jeg har til og med vært og handlet egg, sa jeg, halvt i søvne.

– Hva? Egg? Hva er det du snakker om? Stakkars deg, er det så hardt på skolen for tiden at du er helt utslitt?

– Men ...

Jeg forsto ingenting og var helt forvirret. Jeg lå jo her og hadde sovet ... Hadde jeg virkelig drømt alt sammen? Sakte gikk det opp for meg at det var sånn det måtte henge sammen, gjett om jeg ble glad! Jeg skyndte meg å sjekke alt; avisen, kalenderen, og fargene på julepynten. Alt var som det skulle.

Det er vel unødvendig å fortelle at jeg nå gleder meg til å feire en skikkelig norsk, vanlig jul. Og selvsagt en vanlig, gul påske når den tid kommer, men heldigvis er det flere måneder til! (Skrevet 2001)

Neste

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost