Fortellinger.netNoveller

Fortellinger.net


Klokken ett

Av Gunnar Celius, 02.09.2010

Det er siesta. Ikke ørens lyd. Heten ligger i langstrakte luftspeil over brunsvidde gras-sletter. Det eneste liv som er å se, er noen små øgler som piler bortover og virvler opp sandstøv.

Ding dang... ding dang... ding dang! ...Ding ding... Klokken på stedets lokale katolske kirke har slått halv fire. Hvordan i helvete greide de å plassere alle disse klokkene på det lille kirkespiret? Lyden er øredøvende, og jeg kan formelig høre at de døde rister av forargelse i sine graver over at deres hvilefred blir brutt, 48 ganger i døgnet.

Klokken smyger seg langsomt mot 18:00. Solen brenner sine siste solstråler over et landskap som den har herjet med i flere uker. To eldre menn har funnet seg en plass i skyggen ved et kalkhvitt hus et stykke bortenfor. De diskuterer og gestikulerer. Og mitt i hetens umilde favntak, når praten går mot sitt mest intense, må de avbryte på grunn av kirkeklokkens klang. Klokken slår seks slag etterfulgt av en serie med dobbeltslag for å ringe kvelden inn. Alle som fører samtaler i nærheten må gjøre et ufrivillig opphold. Til og med eslene slutter å skryte...

Klokken nærmer seg 24:00. Ungdommen har samlet seg på torget utenfor. De prater og leker. Noen flørter, andre spiller kort og pinnespill i den svale kvelden. Et par tar hverandre i hånden og søker mot buskene like i nærheten... Latino-blodet bruser...

Så er det tid for bjelleklang igjen. Tolv slag, så uvelsignet øredøvende i den stille natten at man ønsker det langt til helvete hen! Så går det mot 00:30... Tolv nye slag, også...: Ding ding.

Men endelig og akk hvor deilig. For et nederlag det må være kjære klokkejævel, hver gang klokken går mot 01:00 eller 13:00 hvor du bare kan slå ett eneste slag!

Jeg legger hodet tungt ned på hodeputen og lukker øynene..: Ding... Kroppen er varm og klam av harme og irritasjon, men jeg sovner stille med et vagt smil om munnen, skadefro og hevngjerrig over at du må ta til takke med de få klokkeslag gjennom den kjølige natten...

Neste

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2012. Webhotell fra MinHost