Fortellinger.netNoveller

Fortellinger.net


Gutten i skyggen

Av Jona Runarsdottir, 24.05.2005

Han var ikke noe imponerende vesen, den spinkle gutten som stod der alene i skyggen. Leppene hans var blå av kulde, og ansiktet blekt som snø. Han lengtet hjem. Selv om de ofte hadde måttet fryse om vinteren, lengtet han hjem til Russland. Dami var bare seks år, da han og moren hans reiste i fra hjemlandet, i håp om å få et bedre liv. Moren hans ville gjøre hva som helst for å skape en bedre fremtid for ham - til og med forlate mannen sin. Han var på kant med loven, då de så ham sjelden. Dami husket godt siste gangen han så ham. Det var nesten et år siden, det var sist jul. Dami smilte for første gang på lenge, da han tenkte på gaven som han fikk den julen. En dunjakke. En varm og god dunjakke, som hadde kostet faren en hel månedslønn. Det var den jakka han hadde på seg i dag, han hadde den nesten alltid på. Han savnet pappa så fælt.

Skoleklokken ringte, og 500 barn marsjerte inn i bygningen som maur. Dami ventet på en mulighet til å smyge seg inn. To gutter fra klassen hans føk inn døren, Dami pilte etter dem. Jentene som gikk bak ham pirket ham i ryggen. «Du har hull i lua di!» De lo av ham. Han dro av seg lua, og gjemte den bak ryggen. Han hadde mast så lenge på mor om en ny lue. Hun sa at han kunne velge: «Mat på bordet eller ny lue.» Foreløpig hadde han valgt det første alternativet.

Dagen etter var en helt vanlig dag på skolen. Bortsett fra at i dag kom foreldrene i 2. klasse for å hjelpe barna med julepynten. Julekort og papirlenker lå i stabler rundt i klasserommet, og lukten av pepperkaker fikk barna til å smile. Mødrene hadde med seg store esker med julekaker. Dami smilte ikke. Moren hans måtte jobbe i dag. Han satt og tuklet med luen sin, og forsøkte forgjeves å tette hullet med en bomullsdott. En av guttene i klassen oppdaget det. «Hei, du. -fattiggutten! Det der skal vi bruke til pynt altså! Gi meg den, russer,» sa han og røsket bomullen ut av hendene på Dami. En kald stillhet la seg over klaserommet, men det varte ikke lenge. De andre barna fortsatte med pynten, og ingen nevnte den lille pinlige episoden. Snart var guttens ord glemt, men Dami, han glemte ikke. Varme tårer rant ned de bleke kinnene hans. Det sved. Han så ut av vinduet, det snødde.

Skoledagen var over, og 500 barn styrtet ut av skolebygningen som kaniner på flukt. Dami ble som vanlig igjen i skolegården. Han ventet på mor som jobbet overtid på tirsdager. Tre gutter fra klassen hans stod på lekeplassen hvisket. Det var veldig kaldt ute, sikkert -10 grader. Dami stod i skyggen av skolebygningen og betraktet snøfnuggene, mens de dalte fredlig mot jorden. Han var trøtt. Plutselig fikk han en bitende snøball i nakken. Guttene på lekeplassen lo av ham. Dami la fra seg den slitne skolesekken, og prøvde så godt han kunne å holde tilbake tårene mens han børstet bort snøen. Snøen gled ned ryggen hans. Det var iskaldt, men klumpen han hadde i magen var kaldere. Han tok av seg dunjakken for å få bort snøen. «Æsj! Se for en skitten jakke!» utbrøt den ene gutten. «Jeg tror vi må vaske den litt!» Gutten slengte jakka på marka og sparket snø over den. De to andre tok sekken hans og lua og gjorde det samme med dem. Dami stod og hutret mens farens månedslønn ble trampet på. Da Dami tappert forsøkte å redde skolebøkene og engelen han hadde laget til mor, slengte de ham ned på bakken. Han var så mye svakere enn dem. Den bleke, utmagrede kroppen klarte ikke å gjøre nok motstand. De dro ham etter beina igjennom skolegården, forbi lekeplassen og bak skolen, inn i skyggen. Der begynte de å sparke. Harde spark mot hodet og magen. «Fattiglus!» ordene var hardere en sparkene. «Kom deg hjem, din russerdritt!» Ingen så dem.

Det ble stille. De var borte. Dami lå sammenkrøpet på gata, utmattet. Snøfonna bredde seg over ham som en kald dyne. Han lå der lenge og gråt stille. Han eide ikke krefter til å reise seg. Etter en stund fikk han en merkelig følelse. Varme. En vidunderlig varme spredte seg i kroppen hans. Han lukket øynene og så pappas smil.

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2012. Webhotell fra MinHost