Fortellinger.netNoveller

Fortellinger.net


Motorsag

Av Stein Kjetil Vattekar, 14.08.2012

Rolf jobber inne på hytta si, rehabiliteringsprosjektet sitt, hobbyen sin. Da han kjøpte den for tre år tilbake, hadde han naivt trodd at han skulle få den ferdig den første sommeren. Nå driver han på her på tredje sommeren og er ennå ikke ferdig. Ting tar tid...

Han har steinsatt peisen og pipa, fuget mellom natursteinen med mørtel, og nå strever han med å fjerne rester av flislim og mørtel fra den vakre natursteinen. Faen! Evighetsprosjekt dette her jo! Hva faen har han begitt seg ut på med dette her? Men det blir jo fint da...

Det banker ivrig på døra. Hva faen er det nå da? Den døra har aldri vært banket på før, ikke en eneste gang i hele den tida han har vært her. Det er da vel ingen som kommer og banker på her? Her langt faen i vold inne i skauen? Det er han finnen han har hilst på tidligere, Matti, han som jobber for Knut på nabohytta. Han er full.

"Hei."

"Hej! Jag har eldat i ungnen. Vil du int komma över och ta en øl?"

"Nei, beklager du, takk som byr, kanskje en annen gang, men du skjønner jeg skal kjøre etterpå, og nå må jeg jobbe videre og prøve å bli ferdig med det jeg hadde tenkt."

"Men, du, du har int sett nån hund her uppe?"

"Hund? Nei har jo sett folk gå tur med hunder lenger nede, men aldri helt her oppe."

"Inte jag heller. Jag tror det måste va vargspor! Så här stora!" han tegner opp med fingeren på innsida av inngangsdøra.

"Ja, kanskje det du, ikke umulig det! Men du, nå må jeg bare jobbe videre her jeg, så..."

Han stenger døra i det skuffede ansiktet på ham og låser. Vargspor!? Vargtass more likely! tenker han spydig og gjør drikketegnet for seg selv med høyrehånda opp mot munnen. Faen altså! Han vil ha arbeidsro her nå og ikke renn på døra! Er jo nettopp derfor han har kjøpt hytte her langt inne i skauen, for ro og fred. Han får fortsatt i kanskje ti minutter før det banker på døra igjen. Satan! Neida, ikke fullt så ille i det minste, bare nesten...Bare finnen igjen, like full, eller mer så nå. Svaiende der foran døra med ei motorsag i hendene.

"Dom där träden, Knut ska kjöpa av dej, var har du dom?"

Rolf går ut og viser ham dem, han har allerede blinket dem ut tidligere, øksehoggene i barken på dem renner sevje som store gråtende øyne i frykt for den kommende hugsten.

"Men du", sier han til finnen, "vi kan ikke begynne med å felle trær her nå, jeg skal dra snart og..., nei, jeg er takknemlig altså, med det får heller bli en annen gang, ok?"

Matti peker med saga bort på de to nærmeste trærne, "Jag har arbetat många år i skogarna hemma i Finland. Vi sågar ner den där furrujævel'n nu för hälvete! Der, i midten, i mellan dom två där borta ska den falla!" Faen dette er jo som å ha fått Stoltenbergfiguren Pirka på besøk det jo! Så drar han plutselig i gang saga og setter ustø kurs for den nærmeste furua. Rolf desperat etter, redd, pisseredd, men hva skal han gjøre da? Både finnen og saga går jo?? Om finnen er aldri så ustø på beina, så er det merkelig nok ikke det minste ustøhet i Mattis sagføring. Snittene nederst i stammen legges med nærmest kirurgisk presisjon, ser Rolf der han klamrer seg til stammen for å være med og dytte den i fallretningen, og da furuleggen omsider gir etter med sitt ynkejamrende knekk, og treet lander brakende akkurat på millimeteren der finnen har sagt, trekker Rolf et hikstende lettelses-sukk, mens finnen ruver ustøtt fornøyd over det felte treet og slår av saga. Så ser han på Rolf, som kjenner at han nå svetter oppover, der han står og hyperventilerer, "Satana pärkele! Nu sågar vi ner den där andra furrujævel'n med, hva??"

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost