Kvinnen i huset
Av Torleif Sletta, 16.06.2005
Han hadde akkurat flyttet inn i leiligheten. Den lå i et rekkehuskompleks. Greit nok! Han forlangte ikke så mye.. ikke nå lenger. Han hadde bygd hus, et annet sted i kommunen, lagt all fritid i dette. Huset betydde veldig mye, familien, ungene. Livet var som hundrevis av andre, jobb, unger, kone. Populært kalles dette A4 menneske. Han likte aldri den betegnelsen, selv om det kanskje var slik.
Han vandret rastløst rundt i leiligheten. Det meste sto i pappesker.. enda. Alt gikk så fort. Han hadde ikke særlig oversikt om hvor han hadde pakket hva. Han orket ikke. Livet hans lå i en haug med pappesker. Derfor ble de stående.. urørte mange av de. Hva var poenget.. nå?
Huset han hadde bygd var fint. Han ble aldri ferdig.. måtte gjøre noe hele tiden.. hagen ble praktfull etter hvert... en slik hage mange kikket på.. det betydde mye.. da.
Hvor hadde han lagt kaffitrakteren? Et eller annet sted, men hvor? Orket ikke lete i alle pappeskene. Pulverkaffi.. det hadde han i hyllen.. det fikk holde. Han tenkte: Middag! Nei! Alene?.. Det fikk holde med et par skiver.
Han jobbet stort sett i hagen rundt huset, kunne ikke bli bra nok.. Det ble en besettelse! Ting han burde gjort, ble skjøvet til side, ting som han nå forsto han burde engasjert seg i.
Pulverkaffi! Nødløsning! Pappkrus.. smakte ikke! Halve koppen ble stående. Koble stereoen.. det kunne han gjøre. Hadde satt opp TVen. Det sto oppe på et respateksbord i stuen. Han hadde tatt fri fra jobben noen dager for og få etablert seg. Sjefen var grei slik: ta den tiden du trenger.. klart du skal det.
Det var på høsten. Kona og han kranglet mye. Han løste problemet med og stikke ut.. ut i hagen.. finne på noe. De fikk aldri klarlagt noen ting.. han rømte fra det vanskelige. Han forsto ikke at det ikke var nok og ha det fint rundt seg, men også fint inne i seg.. han forsto det ikke.
Han kikket ut vinduet i stua.. der var en dør som gikk ut på en liten veranda. Han åpnet, og tjærelukten slo i mot ham. Han hørte skrål og bråk! "Jævla unger.. hold dere unna det beisspannet.. faens unger " naboen sto i en stige og beisa. Han visste forsåvidt hvem han var. Han hadde kjørt buss så lenge han kunne huske.. "hva sa jeg.. hold dere unna beisespannet" det støyet i øret hans "nytter faen ikke si noe til dem" han sto i stigen og kikket ned på meg.. hm.. hvem? "unga..de driver på med det beisespannet! de skal faen meg få med meg og gjøre!!" ..han hadde lyst til og late som han ikke hørte.. bare komme seg inn igjen. Ja eh ikke enkelt med unger rundt slik nei!.. Mannen så ned på ham "nei fy faen.. greit og lage dem..men og fø...! Heldigvis ble han reddet av telefonen... han tok den: Lillian her..har du tatt alle skjeene? ..mangler mange! Skal ha folk i kveld.. har du tatt dem?.. eh..nei tror ikke.. har ikke sett.. Herregud! du må da vite hva du tok med deg i de jævla eskene dine! hva gjør jeg nå da? ..jeg gidder ikke kjøre ned og hente... Nei men jeg kan jo se... hun la på røret.
Han kom hjem.. Lillian satt i stuen.. leste avisen. Han var i fyr og flamme! Lillian! jeg har kikket på en slik badestamp!! de er ikke så veldig dyre.. skal vi se.. de kostet med pumpe, fyring og alt.hm.... Hun foretrakk ikke en mine. Han stoppet opp.. kikket på henne.. hun leste ikke.. bare satt med den. Er det noe galt? ..han taklet ikke slikt! Bare det som var enkelt...! Er det far din? ..er han dårlig igjen? ..hun satt fortsatt og stirret i avisen. Står det noe i avisen? svar da? Er det skjedd noe? ..hun kikket opp på ham! nei!! det har ikke skjedd noen verdens ting.. på lenge!! ..forstår du ingenting? Han ble i villrede. Men hva.. hva er dette da? Hun kikket ham rett inn i øynene nå. Det blikket hadde han ikke sett.. noen gang. Jeg reiser fra deg!! ..ordene kom som et sleggeslag! Hva er det med deg i dag da.. har du hatt en dårli.... Hører du hva jeg sier.!! Hun reiser seg opp.. går bort til vinduet. Jeg reiser.. i dag!..stemmen hennes var litt lavere nå! Det svartner for ham helt.. tankene løper vilt.. reiser? Tenker han.. Jammen hvorfor.. hva er det ? ..Jeg forklarer senere.. har pakket sakene.. ungene blir hos mamma en stund! Lillian! Hva er dette? ..han kjenner at han ikke har styring over dette. Han takler det ikke... Han reiser ut i hagen.. noen hageheller som er skakke! ..jeg må bare ordne... hun trekker på skuldrene.. gjør det du. Naboene kommer sikkert til synes det blir fint! Han hørte ironien hennes da han dro ut. Det var ingen skakke heller der.. men han fant slegga og begynte og slå på de. Tankene raste gjennom hodet. Reise? ..nei! Hva vil folk si? Reise? Hun kom ut.. hun hadde kjøpt sin egen bil, da hun jobbet på trygdekontoret.. Pass på og få gjort det skikkelig da.. viktig med det utad vet du! Hun satte seg i bilen.. han så seg ikke tilbake.. fortsatte og banke på hellene.. hørte bilen kjørte ned veien. Hørte lyden av dekkene i grusen til lyden var borte.
Han gikk bort til verandaen igjen..behøvde hun slenge på røret slik da? ..han tittet ut. Nå hadde "beiseren" begynt og fyre opp grillen. Han tenkte med seg selv.. Februar.. han har sikkert som mål og være først med grillen! Naboen sto med en boksøl! Han prøvde og komme seg vekk igjen..inn i stuen.. "Hei! Blei bra det! Fikk beisa my! Nå er det mat.. og øl! ..bare den jævla kjerringa får ut finger'n.. herregud.. her har jeg stått og beiset hele da'n, og hun klarer ikke en gang.. skal du ha? ..eh hva sa du? ..en øl vel! Det er noe for karene det vet du!" ..Han syntes denne naboen begynte og bli vel slitsom.. Nei takk.. tror ikke det... Avhold eller? He he.. Han sprettet den andre boksen.. begynte og prate, eller rettere sagt rope. Han hørte ikke etter nå... han la merke til det gamle huset på andre siden.. han hadde sett det flere ganger.. men nå så han det virkelig. Det var noe spesiellt med det huset. Han ropte bort til "beiseren".. bor det noen der? Her ja! Jeg, kjerringa og jævelungene! He he... Nei.. i det gamle huset der borte. Mannen kikket bak seg.. "bor ei dame der. Veta faen jeg.. hun viser seg aldri.. sikker på at du ikke skal ha en øl da? Kjøpte det på danskebåten. Jævla billig!.. Han hørte ikke hva han sa. Sto bare og betraktet huset.
Lillian ringte to dager etter hun hadde dratt. Du burde jo forstått at ikke dette gikk lenger! Du så verken meg eller ungene! Bare det fordømte huset! Alt skulle være perfekt utad. Han sto og hørte henne ramse opp.. hørte ikke alt hun sa.. var fremdeles i sjokktilstand. Er det en annen? Lillian roet seg litt ned.. ja.. det er det.. har vært det en stund.. men du så meg jo ikke det.. la ikke merke til det. Kjenner jeg ham..? Hun forandret toneleiet igjen. Huset.. jeg skal ha halvparten.. bare så det er klart.. du får selge det.. jeg vil ikke bo der lenger.. har et sted og bo! Hun la på.
Han trakk seg vekk fra verandadøren.. orket ikke denne masekoppen. Men ble stående litt inne på gulvet og se på huset. Det var et stort vindu rett i mot ham.. men det var mørkt inne der.. ingen og se...Han følte seg sliten.. stereoen får vente.. han la seg nedpå sovaen litt. Sofaen sto opprinnelig i kjellerstuen i huset da han bodde der. Der hadde han laget bar.. hadde kompiser på besøk der noen ganger. Full fest! ..han elsket og vise frem baren. Sofaen bar preg av at det hadde vært fester der. Han sovnet.
Lillian ga seg ikke.. de måtte selge huset.. livsverket hans. Det var tungt.. men økonomisk nødvendig. Han fikk solgt det raskt.. godt betalt.. alt gikk greit.. men han følte ingen glede. Det gjorde heller ikke saken noe bedre da han fikk vite at Lillian hadde vært sammen med hans barndomsvenn i lengre tid. Hun hadde flyttet inn til ham. Han klarte ikke hate, men slet for og forstå og godta. Det var ikke i hans tanker at han selv og hadde en mye skyld i dette. Fordeling av foreldrerett tok advokatene seg av.. greit nok.. men det slet at den nye mannen hennes fikk god kontakt med ungene. Etter salg av huset, orket han ikke kjøre opp i boligfeltet etterpå, men kjørte lange omveier for og unngå og se det.
Jobben skaffet denne leiligheten til ham. Fint gjort. Sjefen sto på for ham for og få ordnet det, men likevel følte han det som et nederlag. Han visste at han aldri kom til og få noe forhold til dette bostedet, bare bo der. Første gang han var og kikket bestemte han seg for at han bare skulle være der, ha det aller nødvendigste.. bare eksistere.
Han våknet.. herregud.. hvor mye er klokken? to på natten! ..han følte seg helt støl i kroppen etter og ha ligget på sofaen.. pokker! Jeg som skal på jobb i morgen.. eller i dag.. klokken er jo to på natten!! ..han karret seg opp av sofaen.. gikk gjennom stuen på vei til badet.. ubevisst kikket han ut på huset. Der sto hun.. kvinnen.. i vinduet. Hun kikket hit på ham. Det var svakt lys der, så han så konturene av henne. Han ble paralysert.. han gikk lenger tilbake i stuen slik at hun ikke skulle se ham. Hun sto der.. flere minutter.. så forsvant hun vekk i fra vinduet. Av en eller annen årsak ble han stående og se.. hva var dette for slags menneske.. lys midt på natten? ..han tok seg selv igjen. Nei det er jo ikke min sak. Jeg har jo bestemt meg for og ikke engasjere meg i noen her. Hun må jo være opp så lenge hun vil!
Han gikk på badet.. som var det eneste rommet han hadde fått nogenlunde orden på.. pusset tenner.. gikk og la seg i sengen han hadde kjøpt på IKEA. Han lå og vrei seg resten av natten..tankene strømmet på. Hjemmet sitt, Lillian, ungene og... denne kvinnen. Han var lys våken da vekkeruret ringte.
Det var Fredag.. han sluttet vanligvis tidligere på jobb da. Var innom og handlet litt, og kjørte ned til leiligheten. Håper ikke denne masete naboen er ute tenkte han mens han kjørte.
Det sto en bil utenfor da han kom. Kjente den ikke. Tenkte ikke noe over det heller. Bodde jo flere mennesker her. Han parkerte.. samlet sammen handleposene.. og der kom Lillian ut av bilen. Han kjente det stakk da han så mannen som satt bak rattet og ventet... Esken? Du har jo tatt feil eske!! ..han sto der..forsto ikke hva hun mente eller sa. Alt inne i ham var i opprør. Skjeene vel ! du har jo tatt esken med skjeene! ...å.. men du kan da bare.. Herregud freser hun. Vi skal ha noen venner av ham på besøk i kveld. .og jeg står uten skjeene! Han kjente for første gang at sinnet tok ham. Gå inn og hent de fordømte skjeene selv.. det var du som pakket de! Han kikket igjen bort på mannen i bilen. Han satt og ventet med handa over pasasjersetet. De hadde vært barndomsvenner, men lite kontakt i voksen alder, men han kjente ham igjen med en gang.
Hun kom ut.. Fant de! Lå noe annet skrot oppi esken og. Lot det ligge. Hun så nok hvor fortvilet han så ut.. stemmen hennes roet seg litt! Hvordan går det med deg? Han begynte og prøve et stotrene svar, men da hadde hun alt satt seg i bilen. Hun kastet et raskt blikk på ham da de kjørte.
Han unngikk og bevege seg ute på ettermiddagen. Han var lei av og høre om beising, danskeøl, drittkjerring og jævelunger. Han forsto etter hvert at naboen ikke var hjemme, ellers hadde han hørt det. Han beveget seg ut i hagen. Det var tydelig at det ikke var gjort noe der på mange år. Han hadde nok ikke noe særlig planer om og gjøre noe han heller, men rake litt kunne han vel gjøre. Han holdt på en stund.. gikk i sine egne tanker.. merket ikke at han nå var rett ved gjerdet rundt det gamle huset. HEI!! ..han skvatt til.. Ny her? ..han snudde seg.. der sto hun.. smilende. Hun hadde kjole, en sommerhatt.. vide bremmer. Han hadde ikke sett slike hatter på mange år. Håret hang nedover skuldrene hennes. Kan du med vaskemaskiner? He? Vaskemaskiner? ..eh jo.. har jo.. ja.. Den lekker vann! Den er gammel da, men lekker.. Han sto og kikket på henne.. husker konturene fra vinduet den natten, men nå så han henne. Hun var vakker! Men du trenger ik... joda jeg kan jo se på den. Lurer på om det blir epler i sommer jeg.. hun snur seg spørrende! Eh.. tja si det.. men det er vel avhengig av vær... Den har lekket lenge den maskina sier hun med et.. når jeg tenker meg om har den alltid lekket! Hun ler. Han følger henne inn. Kjøkkenet er rett innenfor døren. Der står den sier hun. Det er inne i skapet vannet er! Har du akkurat flyttet inn? ..ja det er ikke så leng.... Må du ikke ha noe verktøy da? Hun ser spørrende på ham med et lite smil.. jo.. visst.. stemmer.. jeg skal hente. Han halveis løper bort igjen.. hvor har jeg verktøy da.. søren.. jo i bilen. Han kommer tilbake.. går inn i kjøkkenet, men hun er ikke der. Han går ut igjen i hagen.. føler han ikke kan begynne med noe når hun ikke er der. Jeg er sikker på at solsikkene blir store i år, roper det bak huset. Han går rundt, og der står hun og kikker. De har akkurat begynt og spire. Ja.. kanskje det.. svarer han. Ja svarer hun. det er solens år i år. Eh.. kanskje vi skal gå inn og se på den... Ja vaskemaskina ja! sier hun. Glemte den helt jeg.
De går inn i kjøkkenet. Han drar fem vaskemaskina og kikker bak. Det er fullt av slanger og rør. Vann over alt. Liker du dem søte? ..he.. svarer han! ..søte?..eh.. hva liker jeg søte? Kanelboller vel! Sier hun og legger hodet på skakke og smiler. Jo.. søte.. kanskje. Hun gjør ham fullstendig forvirret. Sukker i kaffien? ..eh ja takk! Hun står bak meg på kjøkkenet og nynner. Han ser ganske fort at denne vaskemaskina har sett sine beste dager. Han prøver.. det spørs om ikke denne maskina er helt ødelagt! hun kommer helt bort til ham.. han kan kjenne pusten fra henne.. Hun ler igjen.. ja.. men det gjør ikke noe det! Livet går bra uten! Hvorfor reiste hun? Spør hun med ett! Han blir helt satt ut. Hvordan kunne du vit.... Jeg leser sjela di. Hvorfor? ..han er ikke i stand til og svare. Han er i huset med et vilt fremmed menneske og hun vet.. hun kan lese sjela hans? ....vet ikke.. svarer han.. vet ikke.. Tok du vare på hennes sjel? Hun ser granskende på ham.. gjorde du? ...uten at han har tenkt seg om har han satt seg ned på en stol. Jeg tok vare på henne.. bygde hus! Hun og ungene fikk det de ønsket seg! ..Men hennes sjel? spør hun om igjen. Spurte du henne noen gang hva hun ønsket, hva hun følte? Hørte du på henne? ..han forstod med ett alt.. denne kvinnen hadde virkelig åpnet hans sinn. Hvordan kan du vite alt dette? Spør han! Nå forstod han hvor egoistisk han hadde vært, og hva slags verdisyn han hadde hatt. Han forsto nå mer og mer hvorfor Lillian reiste. Han hadde bare ikke hørt på henne!! Hun ler igjen.. en varm latter.. Du har ikke spist av kanelbollen din!! Hun skiftet tema like raskt som vinden snur! Han ventet ikke noe mer svar på dette. Hun trengte ikke. Hun kunne tydeligvis lese ham som en åpen bok. Hvorfor er du oppe om nettene? spør han.. jeg så deg.. i vinduet! Hm.. hun dveler litt. Da snakker jeg med huset mitt.. spør hvordan dagen har vært og slike ting!! Hm.. javel sier han.. plutselig virker det helt naturlig det også! Eh.. han dveler litt med spørsmålet. Er du oppe om dagen? Mer kaffi? spør hun! ja.. takk! Hun setter seg ned i en kurvstol. Trekker bena opp under seg.. varmer hendene rundt kaffikoppen... Mannen min.. var forfatter.. han skrev.. om nettene! Mannen din var? Han ser spørrende på henne! Er han død.. mannen din? ..Død? ..hun smiler litt.. død? ..hun smaker på ordet. Død.. for meg er han bare et annet sted nå.. jeg snakker med ham.. han er ikke død.. ikke i mitt sinn! Han undrer seg over denne kvinnen. Hun fortsetter! Når han var her i min verden, i dette huset, var jeg sammen med ham om nettene.. når han skrev. Vi var nattmennesker.. jeg malte bilder.. han skrev! ..nå legger han merke til at stuen er full av malerier. Noen ferdige.. men flere som bare er begynt på. Er det du som har malt? ..ja! ..og mannen min. Han hjelper meg, forteller om der han er nå! Jeg maler det han ser. Han er her om nettene! forstår du? eh... hun ler!.. mye koster slike vaskemaskiner da? ..han blir forvirret.. nå snur hun tema igjen.. tja de koster vel... Synes du maleriene er rare? ..han gir opp det med vaskemaskina. Ser på bildene hennes.. rare? ..tja.. jeg.. eh. Jeg forstår ikke alle jeg heller selv om jeg har malt de! ..jeg maler det han ser.. der han er! Jeg gransker bildene! ..de har masse farger.. men han forstår ikke helt hva det er. Han er vant til og ha konkrete ting og forholde seg til. Slik har det vært hele hans liv. Konkrete ting. Disse bildene skremmer ham litt.. Hun bryter av tankene hans. Jeg maler det han sier.. det er min måte og formidle på... han har så mye og fortelle! Forstår du? ..men om dagen må han hvile.. jeg og. Han kjenner han er satt helt ut av alt dette. Hun snakker med sin døde mann? ..han kjenner han begynner og få en slags ærbødighet for dette mennesket. Følelser han aldri har hatt før.. Hvorfor synes folk du er rar? ..han angret med ett på spørsmålet... kanskje ikke så rart de gjør.. tenker han... Hun ler den herlige latteren sin igjen. Jeg, mannen min og huset hviler om dagen for og ta vare på alle sidene våre i sjel og sinn.. Jeg tar vare på mitt og hans forrige liv her i huset! Han tar vare på sitt og mitt fremtidige liv.. der.. der han er nå! ..Synes folk jeg er rar? Hun ler.. visst er jeg rar.. er ikke du rar?..håper alle kan være det noen ganger! ..hun prater som en foss nå.. jeg er bare meg selv jeg.. kan jo ikke være noen annen.. enn meg selv.. alt annet ville være et svik! ..mot meg selv, mannen min, alle! Du og må være deg selv! Sier hun. Nå kikker hun alvorlig på ham for første gang. Du må ikke late som du er en annen enn den du er! Hun tar tak i hånda hans.. Hvis du er deg selv.. vil de som er glad i deg.. bli mye gladere i deg. De som ikke kjenner deg vil kanskje synes du er rar, men det betyr ingenting.. ingen verdens ting. Husk det! Du må se på ditt liv! ..du må lime sanden igjen! ..sope vekk de sandkornene som ødelegger.. lime sammen resten! Forstår du? Men nå må du gå! Sier hun med ett.. jeg må sove litt! Du skal vel ha ungene dine i morgen og du? ..han fanger ikke opp det siste hun sier, men skvetter litt til.. han har vært her i over en time!
Han har tenkt på det en stund, men ikke turt og spørre. Jeg ser du har adventstjernen oppe enda? I slutten av april? Hun ler igjen.. det er ingen adventstjerne, men min vinterstjerne. Den henger oppe hele vinteren, men når solen når porselensenglelen jeg har i stuevinduet, da tar jeg den ned.
Han drar tilbake til leiligheten. Han har lært mer om livet, kjærlighet, følelser respekt og ærgjerrighet på en time hos denne "rare" kvinnen, enn han har gjort hele livet. Han legger merke til lappen han har lagt på stuebordet "Husk og hente ungene i morra klokka ti ".
Han må ha sovnet litt i stolen.. våkner brått.. litt forfjamset.. det er mørkt ute. Han ser bort på huset. I vinduet ser han konturene av en kvinne. Hun står og kikker bort på ham.
Dager og uker går. Han besøker ikke kvinnen mer, men alt hun sto for, og hadde sagt, hadde satt seg helt fast i ham. Han begynte gradvis og forandre seg. Ringte mye til ungene.. lot være å kjøpe ting han hadde lyst på. Solgte bilen.. kjøpte en gammel en.. den fikk holde. Hvordan ting så ut.. hvordan folk så på ham.. ble mindre og mindre viktig. Hver kveld sto hun der.. i vinduet. Han visste etter hvert når. Det ble en besettelse for ham og se henne. Hver morgen lå det litt sand på en serviett på verandakanten hans. Han stusset på dette.. ville kastet det.. men noe inne i ham sa.. ta vare på det. Sanden var noen ganger rød.. noen ganger hvit.
Han merket forandringen i seg.. begynte og like seg selv. Tok med ungene på fisketurer, eller var med de og bygde ei hytte i hagen. Før i det gamle huset, hadde dette vært helt uaktuellt.. da hadde han tenkt "hva vil naboene si? gammel slarkete hytte midt i hagen?" ..før kjøpte han masse fine ting til ungene. Ingen unger hadde så fine leker i hele nabolaget.. det var helt sikkert. Nå tok han de med ut.. eller satt og snakket med de i stedet.
Til og begynne med når han flyttet inn i leiligheten, var det en kamp hver gang ungene skulle være hos ham. Nå ringte de og maset.
Han fortsatte og være oppe sent om kveldene for og vente på at hun skulle vise seg i vinduet. Hun kom hver kveld.. på samme tid.. sto og kikket bort på ham. Hver morgen lå det sand på en serviett på verandakanten. Han forstod ikke dette, men tok fortsatt vare på den.. la den i en liten hvit pappeske. Han mistet gradvis kontakten med sine gamle venner, som stort sett var arbeidskolleger. Ikke at han ikke ville mer, men de dukket ikke opp etter hvert. Han ba de men de hadde stadig unskyldninger.. Nei.. du.. kan nok ikke i kveld.. står til ellers da? ..snakkes! Han begynte og bli kjent med mennesker rundt i området.. mennesker han kunne snakke med om annet en ny bil, flotte ting man kunne få kjøpt, jobben. Jobben.. han var salgsjef for et dataselskap. Ved siden av og ha alt ting perfekt.. betydde jobben alt for ham.. før. Nå gav den ham ingen ting. Tilfeldigvis ble vaktmesterjobben i borettslaget ledig.. han tok et av de lengste stegene i sitt liv.. søkte jobben.. fikk den.. sa opp den gamle. Med den.. sa han også opp sine gamle venner. En ringte.helt forferdet... har du sagt opp? ..klikka helt eller? Du går jo ned et par hundre tusen i lønn?? Han ringte ikke mer.
Han elsket den nye jobben.. hjalp menneskene der med alt mulig.. lønna betydde ikke så mye lenger.. bare han hadde det aller nødvendigste. Han begynte og elske mennesker.. kjente seg selv ikke igjen lenger.. men den følelsen av lykke han hadde nå.. det var stort.
Hver kveld.. det hadde begynt og bli en vane.. sto kvinnen der i vinduet.. og det lå sandkorn på verandaen dagen etterpå.
De hadde vært på fisketur.. han og ungene.. de hadde med seg et par venner. Hadde fått masse fisk, og stekte den da de kom hjem.. koste seg med fersk egenfanget fisk. Han ryddet av bordet.. ungene lekte rund i huset.. han sovnet litt... Pappa? ..he? ..han våknet døsig.. pappa? ..han satt seg opp i stolen.. Se her.. se hva jeg har laget? ..hvorfor hadde du rød og hvit sand i en eske?..se så fint! se.. jeg har limt et bilde av sanden! ..det gjorde vel ikke noe pappa?..det gjorde ikke noe vel?..se så fint! Hun hadde limt sanden på en treplate.. den røde og hvite sanden.. hun hadde laget et hjerte! Et rødt hjerte på hvit bakrunn! ..ja jenta mi.. det var flott.. virkelig flott. Kan jeg ha det på veggen hjemme hos mamma? Kan jeg? ..klart du kan svarte han.. klart det!
Om kvelden.. Lillian hadde hentet ungene. Hun var i skikkelig dritthumør.. men han tok ikke notis av det.
Han var virkelig lykkelig denne kvelden.. nå ventet han bare på kvinnen i vinduet. I kveld ville han vinke til henne. Han ventet.. ventet.. hun dukket ikke opp! Men hvor er hun da.. det lå heller ikke noe sand på verandaen dagen etter. Han så henne ikke dagen etter heller. Etter et par dager.. turte han og dra bort til huset! Ikke tegn til liv! ..han ble urolig.. kikket rundt huset. Så med ett porselensdukken i kjøkken vinduet. Der sto det en lapp! Hei du nabo! ..det gikk bra! Har reist til mannen min... var ikke mer og gjøre her.. du kan bare bo i huset her hvis du vil! ..jeg trenger det ikke lenger! Lykke til med livet.. nå når du endelig fant det.